Værfenomenet som «alltid» fører til klagestorm

Når virkeligheten blir snudd på hodet, byr det på problemer for værvarselet.

Rim og solskin

PUSSIG FENOMEN: Fotograf Jonn Haga fanget inversjonens virkning i dette bildet fra Eik-Hove, sør i Rogaland. Nederst er det kuldegrader og rim på vegetasjonen, mens trærne lenger oppe står i plussgrader og har sin naturlige farge.

Foto: John Haga
Publisert 11.02.2018, kl. 10.00
Del på Facebook Del på Facebook Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost
Publisert 11.02.2018, kl. 10.00

Artikkelen er flere år gammel.

Del på Facebook Del på Facebook Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost

Det blir ofte en økning i klagene til Yr.no når vi har vær som tilsier at vi har inversjon på gang. Frank Holand lurer på om det blir tatt hensyn til inversjon i temperaturvarselet på Yr, og om situasjoner med inversjon kan forutsees?

Inversjon kommer av ordet invers som betyr omvendt.

Det er et meteorologisk uttrykk man bruker når temperaturen stiger med høyden, altså når det blir varmere i fjellet enn i lavlandet.

Inversjoner

Ekspandér faktaboks
  • Vanligvis vil temperaturen avta oppover i atmosfæren. Beveger vi oss oppover, til fjells eller opp i lufta med et fly, blir det som regel kaldere jo høyere vi kommer.
  • Men ved samme lufttrykk er kald luft tyngre enn varm luft. Hvis temperaturen i lufta nær bakken av en eller annen grunn faller, vil den kaldeste (tyngste) lufta synke ned i de laveste områdene i terrenget på grunn av tyngdekraften.
  • På en klar vinternatt med snø på bakken vil underlaget/snøen sende langbølget stråling ut i verdensrommet. Bakken mister varme og temperaturen i snøen faller. Lufta nær bakken avkjøles på grunn av kontakten med underlaget. Den avkjølte «tunge» lufta synker ned i de laveste områdene i terrenget; forsenkninger, daler, fjorder osv. I slike værsituasjoner vil vi da få en temperaturendring som er motsatt av det vanlige.
  • Når den tunge kalde lufta har lagt seg ned i de laveste områdene i terrenget, er den vanskelig å flytte på. Kommer varmere luft strømmende inn over et område som har hatt kaldt vintervær en stund, vil høyereliggende strøk kunne merke temperaturstigningen, uten at lufta kommer seg ned til de lavereliggende områdene. Her holder det seg kaldt. Det må kraftig vind til for å blande lufta slik at varmlufta også kommer seg ned til de mest skjermete lavereliggende områdene.
  • Tilsvarende vil luftforurensning nær bakken kunne bli liggende «innestengt» under slike værforhold.

Kilde: Meteorologisk institutt

Danner kuldegroper

Vanligvis avtar temperaturen med høyden, men ved klarvær om vinteren avkjøles bakken og kald luft samler seg i daler og lavtliggende terreng. Kald luft er tyngre enn varm luft. Når det er lite vind, blir denne lufta liggende og vi får dannet kuldegroper.

Inversjon kan også oppstå ved passasje av en varmfront om vinteren. Vi får mild luft i høyden, men i lavlandet vil den kalde lufta fortsatt bli liggende.

Dette kan gi store temperaturforskjeller fra sted til sted, og noen steder vil det ta lang tid før varmlufta klarer å trenge ned i lavlandet.

Inversjon

KALDT NÆR BAKKEN: Temperaturforskjellen i høyden kan være stor når det oppstår inversjon.

Foto: MET

Vær som typisk skaper inversjon kan være enkelt å forutse, men siden dette ofte er veldig lokalt, har værmodellen vanskeligheter med å fange opp alle stedene der kaldlufta fanges i trange daler og forsenkninger i terrenget.

Temperaturvarselet på Yr.no kan i slike situasjoner bomme med et tosifret antall grader.

  • LES MER: Derfor bommer meteorologene på temperaturen

Legger lokk på luften

Lengre perioder med inversjon er viktig å forutse siden det over tid blant annet kan skape dårlig luftkvalitet i byene. Under normale forhold får vi mer utskifting av den dårlige lufta som skapes nær bakken fra for eksempel biler og vedfyring.

Ved inversjon vil den varmere lufta i høyden fungere som et lokk og stenge den forurensede lufta i et lag nær bakken.

Det må kraftig vind til for å bryte ned inversjonen, og for at lufta nær bakken blir blandet med varmere luft fra høyden.

Værstasjonene fanger opp inversjon

At temperaturvarslene mange steder stemmer godt når vi har inversjon, kan vi takke alle værstasjonene for.

Observasjoner av temperatur nede i en dal der kaldluften har samlet seg vil gi en indikasjon på hvor mye værmodellen bommer, og man kan korrigere temperaturvarselet basert på feilen i temperaturvarslene de siste dagene.

Er det store forskjeller mellom beregningene til værmodellen og virkelighet er det virkeligheten, altså værstasjonene, som bestemmer.

Disse korreksjonene brukes i nærheten av observasjonsstedene, men fordi temperaturen kan variere mye lokalt kan korreksjonene bare brukes noen kilometer fra observasjonene.

  • Les mer om hvordan vi lager temperaturvarselet

Inversjon vinterstid kan også føre til at vi får underkjølt regn, som gir ising på fly. Det kan gjøre at flyplasser må stenges og at flyavganger blir kansellert.

Publisert 11.02.2018, kl. 10.00
Del på Facebook Del på Facebook Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost

Spør meteorologen

Ragnhild Nordhagen
Foto: Kamilla Pedersen/MET
Ekspandér faktaboks
  • I dag er det statsmeteorolog Ragnhild Nordhagen som svarer.
  • Send spørsmål til yrmeteorologen@met.no

Spør meteorologen!

Bryggen i regn

Kor mykje nedbør er det eigentleg i Bergen?

Illustrasjonsbilete

Kva er normalt vêr?

Mer om: Spør meteorologen!

Siste saker om været i Norge

Kaldt

Her blir det 30 grader varmere i løpet av helga

Mer om: Siste saker om været i Norge

Nyheter fra Yr

Kaldt

Her blir det 30 grader varmere i løpet av helga

«Jojo-været» fortsetter i nord. Flere steder skal temperaturen stige med mellom 20–30 grader i løpet av få dager. På Helgeland blir det betydelig snøskredfare.

Av Marius Eriksen Guttormsen
Oddhild Saure og Henning Langeland, Stryn

Pudderalarm på fjellet og farevarsel for snø

Dei som elskar pudderføre kan glede seg til helga, men vere obs på fleire snøskred-varsel.

Av Ole Kristian Svalheim
Ras ved Taklo i Stad

Mykje nedbør skapar trøbbel i vest

40 personar evakuerte etter jordskred.

Logo for NRK Logo for Meteorologisk Institutt
  • Kontakt oss
  • Om Yr
  • Personvern
  • Samarbeidspartnere og kilder
  • Yr på Facebook
  • Yr på Twitter
  • Yr på Instagram
  • App for iOS
  • App for Android

Yr er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt.

Redaktør: Ingrid Støver Jensen. Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen. Meteorologisk ansvarlig: Roar Skålin.

Opphavsrett © NRK og Meteorologisk institutt 2007–2017