Det blir ofte en økning i klagene til Yr.no når vi har vær som tilsier at vi har inversjon på gang. Frank Holand lurer på om det blir tatt hensyn til inversjon i temperaturvarselet på Yr, og om situasjoner med inversjon kan forutsees?
Inversjon kommer av ordet invers som betyr omvendt.
Det er et meteorologisk uttrykk man bruker når temperaturen stiger med høyden, altså når det blir varmere i fjellet enn i lavlandet.
Danner kuldegroper
Vanligvis avtar temperaturen med høyden, men ved klarvær om vinteren avkjøles bakken og kald luft samler seg i daler og lavtliggende terreng. Kald luft er tyngre enn varm luft. Når det er lite vind, blir denne lufta liggende og vi får dannet kuldegroper.
Inversjon kan også oppstå ved passasje av en varmfront om vinteren. Vi får mild luft i høyden, men i lavlandet vil den kalde lufta fortsatt bli liggende.
Dette kan gi store temperaturforskjeller fra sted til sted, og noen steder vil det ta lang tid før varmlufta klarer å trenge ned i lavlandet.
KALDT NÆR BAKKEN: Temperaturforskjellen i høyden kan være stor når det oppstår inversjon.
Foto: METVær som typisk skaper inversjon kan være enkelt å forutse, men siden dette ofte er veldig lokalt, har værmodellen vanskeligheter med å fange opp alle stedene der kaldlufta fanges i trange daler og forsenkninger i terrenget.
Temperaturvarselet på Yr.no kan i slike situasjoner bomme med et tosifret antall grader.
- LES MER:
Legger lokk på luften
Lengre perioder med inversjon er viktig å forutse siden det over tid blant annet kan skape dårlig luftkvalitet i byene. Under normale forhold får vi mer utskifting av den dårlige lufta som skapes nær bakken fra for eksempel biler og vedfyring.
Ved inversjon vil den varmere lufta i høyden fungere som et lokk og stenge den forurensede lufta i et lag nær bakken.
Det må kraftig vind til for å bryte ned inversjonen, og for at lufta nær bakken blir blandet med varmere luft fra høyden.
Værstasjonene fanger opp inversjon
At temperaturvarslene mange steder stemmer godt når vi har inversjon, kan vi takke alle værstasjonene for.
Observasjoner av temperatur nede i en dal der kaldluften har samlet seg vil gi en indikasjon på hvor mye værmodellen bommer, og man kan korrigere temperaturvarselet basert på feilen i temperaturvarslene de siste dagene.
Er det store forskjeller mellom beregningene til værmodellen og virkelighet er det virkeligheten, altså værstasjonene, som bestemmer.
Disse korreksjonene brukes i nærheten av observasjonsstedene, men fordi temperaturen kan variere mye lokalt kan korreksjonene bare brukes noen kilometer fra observasjonene.
- Les mer om hvordan vi lager temperaturvarselet
Inversjon vinterstid kan også føre til at vi får underkjølt regn, som gir ising på fly. Det kan gjøre at flyplasser må stenges og at flyavganger blir kansellert.
