Sesongvarsler - ikke meteorologens beste venn

Været har stor betydning for mange beslutninger vi tar. Tenk hvis vi kunne fått detaljerte værvarsler flere måneder frem i tid! Men hvorfor er det så vanskelig?

Sesongvarsel er et sannsynlighetsvarsel

Et sesongvarsel gir oss gjennomsnittsværet de neste månedene. Det sier noe om hvor sannsynlig det er at den kommende sesongen blir litt våtere, tørrere, varmere eller kaldere enn normalt.

Det gir oss altså ingen informasjon om sol og skydekke en helg i september. Varselet er et gjennomsnitt av 51 alternative værvarsler for sesongen, og gjennomsnittet sammenliknes med hva som er normalt med tanke på temperatur og nedbør.

Sesongvarsler treffer bedre i tropene

For å få gode sesongvarsler trenger vi stabile værfenomener over en lengre periode, helst flere måneder. Sesongvarsler er mer treffsikre i tropene enn på våre breddegrader, fordi været der preges av værfenomenet El Nino.

Dette værfenomenet oppstår i den østlige delen av Stillehavet og gir uvanlig høy temperatur i havoverflaten over en lengre periode som har innvirkning på været.

Lavtrykkene i Norge gjør sesongvarsling vanskelig

Været på våre breddegrader derimot er preget av lavtrykk som dannes og dør ut på en uke, og derfor er det vanskelig å få pålitelige sesongvarsler for Norge.

Danner det seg et stabilt høytrykk over oss, som skyver unna lavtrykkene på vei til Norge, kan meteorologen ofte varsle været med god sikkerhet 10-15 dager frem i tid. Lengre enn det er vanskelig.

Sesongvarsler på våre breddegrader vil nok aldri kunne gi oss nok detaljert informasjon til å kunne planlegge en grillfest tre måneder frem i tid. Klarer man derimot å varsle et stort snøfall over et området i løpet av sesongen kan det ha verdi, for eksempel for kraftbransjen.

Les også:

• Sesongvarsel for Norge opp til 100 dager frem i tid
• Derfor kan vi varsle klimaet 100 år frem i tid, men ikke været flere dager frem