Bente Wahl har fått en storm av reaksjoner etter at Yr publiserte hennes værmelding for 2050.
En overveiende del av responsen har vært positiv. Noen få er også undrende til prosjektet: – Hvordan kan Wahl varsle vær for år 2050 når hun ikke en gang kan gi et riktig varsel for de nærmeste dagene?
– Jeg skjønner at folk synes det er vanskelig når vi bruker en værmelding til å fortelle om klima. Jeg lover at ingen dager i framtida vil bli slik som i videoen, forklarer Bente Wahl.
– Ikke en utidig innblanding
Skyldes oktoberflommen på Vestlandet global oppvarming? Var orkanen Sandy som la New York under vann et resultat av klimaendringene?
Forskerne er vanligvis forsiktige med å koble konkrete værhendelser mot klimaendringer.
I den nye videoen er det likevel det Bente Wahl og kollegene gjør, – bortsett fra at de gjør det motsatt; går fra klima til vær.
– Det er jo vær alt handler om, så jeg synes ikke dette er en utidig sammenblanding, sier Ellen Viste ved Bjerknessenteret. Hun er meteorolog og klimaforsker og har ikke hatt noe med Wahls værvarsel å gjøre.
Global oppvarming handler om endringer i rammebetetingelsene for været, forklarer Viste.
– Jeg tror vi er nødt til å snakke om været. Klima er så abstrakt og hva det betyr i praksis er vanskelig å forholde seg til. Det synes jeg selv og mitt inntrykk er at også andre synes det er vanskelig.
- Bellona: – En stor oppvåkning for folk at meteorologene advarer
- Trine Skei Grande: – En vekker for folk
Har valgt et lite ekstremt scenarie
Det er mange forhold som påvirker hvordan fremtidens klima vil bli, som for eksempel hvor mye CO2 vi slipper ut.
Bente Wahls varsel er basert på et scenarie hvor klimaet er to grader varmere i 2050.
– Vi har valgt et forsiktig scenarie. Det finnes betydlig mer ekstreme utgaver enn dette, sier klimaforsker Hans Olav Hygen som har vært med og utarbeide Wahls værvarsel.
Med utgangspunkt i et klima som er to grader varmere har Hygen og kollegaene oversatt det hele til konkrete værsituasjoner:
- Et kart viser ekstremværet Stig, som gir orkan i vest og mildvær i øst.
- Et annet kart viser hvordan Østlandet kan få hele 40 varmegrader om sommeren.
– Jeg er sikker på at det aldri vil stå en meteorolog på tv om 35 år og ha akkurat de værkartene vi har i videoen. Men denne typen vær vil være der, sier Hygen.
For å oversette klimaet til vær, har de også sett på norske værrekorder og hvordan topografien i landet påvirker værsituasjonen.
- Hvordan ble værvarselet til? Les kronikken til Hans Olav Hygen og Rasmus Benestad
Må ikke blandes med værvarsling
Wahl synes ikke usikre værvarsler skal brukes som motargument i denne saken. Værvarslene blir til på en annen måte enn klimaprognoser (se faktaboks).
Varslene for to dager frem i tid er dessuten ganske gode, påpeker hun.
– I ustabile værsituasjoner blir usikkerheten stor på dag tre og utover. I andre situasjoner er varslene mye sikrere.
Med nye nettbaserte værtjenester, som går i detalj på tid og sted, har meteorologene lagt listen høyt. Folk har også blitt mer kritiske til det de driver med.
– Om du tar konkrete symboler for hver enkelt time kan du fort oppleve forskjell på varslet og faktisk vær. Min hjertesak er at folk må bruke mange tjenester på Yr, som radarbilder, tekstvarsel, oversiktskart og twitter-meldinger, for å forstå helheten, sier Wahl.
– Må holde seg til fakta
Med den nye videoen har meteorologene gått helt nye veier for å formidle kunnskapen sin.
– Det er nytt for oss meteorologer å tenke slik som dette. Vi er jo litt trauste, sier Wahl med et smil.
– Vi må bruke et språk folk kjenner. Jeg tror egentlig folk er så smarte at de ser at dette ikke er et varsel, men et mulig fremtidsbilde, legger Hygen til.
Det er positivt at forskerne prøver nye måter å formidle stoffet sitt på, avslutter Bjerknesforsker Ellen Viste.
– Med dette stuntet stiller Meteorologisk institutt seg lagelig til for hugg, og da er det viktig at de holder seg til fakta. Og det ser det ut som de har gjort.
- Folk på gaten i Kristiansand om Wahls værvarsel: – Det er skummelt
- Hør Bente Wahl snakke om 2050-været i Brønsj på P1