Normal

Norske «tornado-lettvektere»

Tornadoene i USA kan gjøre enorme ødeleggelser. I Norge derimot får vi skypumper eller tromber. Meteorologisk institutt forklarer hvordan de oppstår.

Skypumpe i Arendal

SKYPUMPE: Denne skypumpen ble observert i Arendal for noen år siden.

Foto: Espen Bierud/Havforskningsinstituttet

I Norge har vi heldigvis en tornadovennlig sommersesong. Destruktive virvelvinder som jevner hus med jorden og forvandler biler til prosjektiler er uvirkelig for oss nordboere. De finnes i USA og på Discovery Channel - på behagelig avstand.

Skypumper og tromber derimot forekommer i Norge. Begge er milde varianter av den langt farligere tornadoen, men likevel kraftig nok til å fascinere. Den roterende «snurrebassen» betegnes som en skypumpe over hav og som trombe over land.

Begge fenomenene krever værforhold som har klare paralleller til deres onde tvilling, om ikke i en like ekstrem utgave.

Skypumpe Arendal

Skypumpen i Arendal.

Foto: Miriam Grov / NRK

Vekstvilkår for tornadoer

Den roterende luftsøylen forårsakes av to forhold; ustabile luftmasser og vind som dreier med høyden.

Ustabile luftmasser opplever vi riktignok året rundt når relativt varm luft ved bakken stiger opp i kaldere luftlag og danner skyer. På enkelte sommerdager kan denne temperaturforskjellen likevel bli ekstra stor slik at luften stiger raskere og høyere.

En tornado er ekstremtilfellet der tilgangen på varm fuktig luft ved bakken er mye større, slik at bygeskyene blir svært opptårnet.

Varmuft velger alltid letteste utvei

Stigende varmluft vil alltid velge letteste vei og danner ofte vertikale luftsøyler. Disse kan begynne å rotere dersom vinden dreier med høyden.

Analogien kan være en dorull - med en hånd på hver side vil dorullen først rotere når hendene går i forskjellig retning. Denne effekten ser vi eksempelvis i enkelte fjordstrøk der vinden styres forskjellig ved bakken enn i høyden.

Skadepotensialet i Norge

Her til lands er skypumper og tromber sjeldent sterkere enn orkan styrke, dvs lavest nivå på Fujita-Pearsonskalaen (F0), men man antar at kortvarig F2 er mulig. Det er likevel viktig å huske på at dette er kortvarige fenomen som kun påvirker små områder.

Skadepotensialet er derfor relativt lite, og det er sjeldent fare for liv og helse. Det finnes likevel tilfeller der skog og hus har tatt skade, og da spesielt på Østlandet. Skypumper vil først og fremst være farlig for dem som ferdes med båt.

Virvelvindsesongen i Norge starter allerede på vårparten, men er mest aktiv i august-september.

 Artig værfenomen ved Tofte

Skypumpe ved Tofte på Østlandet.

Foto: Vibeke Aalmo