Sommeren er over og fjelltoppene har smakt på høstens første snø. Etter to forfrosne vintre er det nok mange som drømmer om mildere vintervær.
Mens søringer nå klager på uvanlig store mengder regn og Nord-Norge kan skryte av å ha «indian summer», kan det være greit å vite følgende:
Mye tyder på at vi får nok en vinter hvor kulden dominerer.
Kuldevintrene kommer i bolker
Blir det like kaldt i år som de forrige vintrene?
Foto: Per Løchen / ScanpixDen iskalde vinteren gjorde sitt til at 2010 var det kaldeste året på lang tid. Da er det fristende å tenke at det er på tide med en mildere vinter.
Slik blir det nødvendigvis ikke.
– Vi ser at de to siste vintrene har vært kalde, sier klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt.
– Det er en tendens til at disse kalde vintrene kommer i bolker. Vi må tilbake til 1985-87 for å finne lignende kalde vintre, forteller Isaksen.
Siden 1940 har disse bolkene med kalde vintre vart 3,5 år i gjennomsnitt, skriver svenske Aftonbladet. Med andre ord kan vi belage oss på en eller to nye vintre med lave temperaturer før det blir mildere igjen.
Styres av været over Nord-Atlanteren
Hva disse svingningene skyldes vet ikke meteorologene, men fenomenet kalles «den nordatlantiske osciallasjon» (NAO). Hvordan været er hos oss om vinteren avgjøres i stor grad av NAOen.
– Vi får mild og fuktig luft inn fra havet når NAOen er positiv, forklarer Isaksen.
– Når den er negativ slik som tidlig på 1940-tallet og midt på 1980-tallet får vi flere kalde vintre i Nord-Europa.
Nederst i arikkelen kan du se en graf som viser bolkene med kalde vintre siden år 1900.
Har varslet en mild høst
Det er ikke mye kulde i sesongvarselet som Ketil Isaksen og kollegene har utstedt for høsten.
– Vi venter temperaturer noe over normalen i Sør-Norge og kanskje litt mer i Nord-Norge, sier Isaksen.
Men det kan likevel bli kaldt i november. Denne typen varsel forteller om snittemperaturen for september til november. Det betyr at det ekstra varme/milde været nå kan gjemme mulig kulde i november i prognosen.
Sesongvarselet for vinteren er enda ikke klart og mange faktorer spiller inn. Ketil Isaksen påpeker at den milde perioden vi har nå også gjør at havet kan bruke lengre tid på å kjøle seg ned. Det kan bidra til å gjøre vinteren mildere.
Avvik fra den normale vintertemperaturen. År 1900 helt til venstre og 2010 helt til høyre. Grafen viser at de kalde vintrene stort sett kommer i bolker på 2-4 år på rad. Perioden 1960-1990 regnes som normalen. Dette var en kaldere periode enn det vi har hatt etter 1990.
Foto: Meteorologisk institutt
