Vanskelig å varsle været i nord

Nok en gang bommet sesongvarselet for vinteren. – Modellen er designet for å varsle været i tropene, forklarer forsker.

Isfiske på Mjøsa

ISKALDT: Emil Dybvig isfisker på Mjøsa. Det har vært skikkelig vintervær i landet vårt i år.

Foto: Åshild Håve

Det var ingenting som minnet om en mild vinter i månedene før nyttår, selv om sesongvarselet hadde «lokket» med temperaturer to grader over normalen.

Speilblank is

KALD VINTER OGSÅ I FJOR: Takket være tørrvær og kulde var det sjeldent fin iskvalitet på Vestlandet i januar 2010.

Foto: Henrik Møgster Espedal
Fiskevær i Lofoten

MILDT: Bare i deler av Lofoten og ytterst på kysten av Troms og Finnmark var temperaturen over normalen.

Foto: NRK

Allerede i november stod kulderekordene i kø, og desember var ikke noe dårligere. Temperaturene i julemåneden ble rekordlave for store deler av Sør-Norge.

Bare i deler av Lofoten og ytterst på kysten av Troms og Finnmark var temperaturen over normalen i vinter.

Flere grader feil

I indre deler av Østlandet skulle temperaturen, ifølge sesongvarselet, bli 2,5 grader over normalen. Men tvert i mot ble temperaturen for Sør-Norge 1,5 -3 grader under normalen.

I store områder bommet sesongvarselet med 4-5 grader.

Over nyttår endret været seg igen. Januar ble varm, og hadde denne varmen fortsatt hadde ikke det samlede resultatet blitt så feil.

Men februar kom med kulde, og dette varte gjennom hele måneden. Cuovddatmohkki i Finnmark registrerte minus 42,5 grader den 17. februar.

Konklusjonen er at sesongvarselet ikke traff særlig bra for noen deler av landet. Heller ikke i fjor traff sesongvarselet spesielt godt.

Rasmus Benestad

EL NIÑO: Rasmus Benestad forklarer at varslene egentlig er designet for å varsle El Niño.

Foto: Bård Gudim/Metorologisk institutt

Laget for tropene

– Hadde du spurt meg om sesongvarselet for Asia eller Afrika kunne jeg ha sagt at vi traff godt. Sesongvarslene er egentlig laget for tropene, og der treffer de veldig bra, forteller Rasmus Benestad.

Han er ansvarlig for sesongvarslene hos Meterologisk Institutt.

Benestad vet at modellene i sesongvarselet passer dårlig for vårt område. Modellen er for grov for Nord-Europa.

– Sjøisen ikke er så godt ivaretatt, heller ikke snødekket. Og modellen klarer ikke å fange opp den negative NAO'en, forklarer han.

Ga oss kalde vintre

Og det er nettopp denne som har gitt kalde vintre de siste to årene.

Ikke på de siste førti årene har vi hatt en like lang sammenhengende periode med en negativ nord-atlantisk oscillasjon, forkortet en «negativ NAO».

Denne styrer det varme og våte været nedover Sør-Europa, mens Nord-Europa får kaldt og tørt vær.

Met.no: Sesongvarslene er på et foreløpig stadium

Designet for El Niño

Modellen for sesongvarselet er egentlig designet for å varsle El Niño. Det er en global modell som ikke tar hensyn til detaljene på våre breddegrader.

– Globale modeller er bedre på større områder. Norge er en liten ubetydelig del, sett fra modellens ståsted, sier Benestad.

Forskerne jobber hele tiden for å forbedre sesongvarselet. Men de er ikke så mange, og derfor tar det lang tid.

– Det er kun noen titalls personer på verdensbasis. Jeg hadde egentlig sett at flere jobbet med dette, sier Benestad.

Vil ikke droppe det

Selv om det er vanskeligere å treffe med et sesongvarsel her nord enn i tropene, vil ikke Benstad slutte med det.

Han har tidligere sagt at han prøver å gjøre sesongvarslene litt kjedelige for å unngå unngå misforståtte, tabloide oppslag i mediene.

– Vi legger ikke ned hoppsporten selv om de norske hopperne viser dårlige resultater. Vi skal ikke slutte med sesongvarseler. Dette er forskningsfronten, og vi legger ut dataer og resultater for å vise hva vi gjør, avslutter Benestad.

Les: Alt om vinterværet 2010/11