Tre teorier om vinterkulden

Få har klart å varsle det kalde været denne vinteren. Ei heller klarte ekspertene å forutse fjorårets iskulde.

En av dem som må leve med usikkerheten, er klimaforsker Rasmus Benestad. Han har ansvar for sesongvarslene til Meteorologisk institutt.

– Det er ingen som helt har grep på hva som ligger bak kuldebølgen. Men det finnes også flere forklaringer som har noe i seg. Teoriene utelukker ikke hverandre, sier han.

Må finne årsaken til årsaken

Det er én ting ekspertene enes om: På kort sikt skyldes den uvanlige kulden noe som kalles en negativ NAO.

Dette betyr i praksis at et kraftig høytrykk vest for Norge setter en stopper for de milde og våte lavtrykkene som vanligvis raser inn over oss. I stedet blåser iskalde vinder fra Sibir og Arktis mot oss.

Men hvorfor dette værfenomenet oppstår er det altså ingen som vet.

– Nå har vi i grunnen tre ulike hypoteser om hva årsaken er, sier Benestad.

(Teksten fortsetter under bildet)

Teori 1: Mindre sjøis i Barentshavet

Det høres kanskje ikke helt logisk ut, men økt smelting av sjøisen i Barentshavet om vinteren kan være grunn til blokkeringen vest for Norge.

Forklaringen er at åpent hav varmer opp lufta mye mer enn islagt hav kan gjøre. Dermed blir den arktiske atmosfæren varmere enn normalt. Dette påvirker igjen hvordan luftmassene beveger seg, slik at blokkeringen oppstår.

– Våre beregninger viser at de strenge vintrene ikke kommer i konflikt med global oppvarming, men heller suplementerer det, sier Vladimir Petoukhov og Vladimir Semenov i tidsskriftet Journal of Geophysical Research. De regnes som hovedmenn bak denne teorien.

Teori 2: Mer snø i Sibir

I likhet med Petoukhov og Semenov mener den amerikanske forskeren Judah Cohen at kulden er knyttet til global oppvarming.

– Faktum er at vi ikke fryser på tross av global oppvarming, men på grunn av den, sier han.

Ifølge Cohen er det et større snødekke i Sibir, og ikke åpent hav i Arktis, som har endret sirkulasjonen av luft i atmosfæren. Et mildere og fuktigere klima gir mer snø i Sibir og dermed kaldere vintre i Europa og Asia, mener Cohen.

• Les mer om Cohens teori på yr.no

Teori 3: Lavere solaktivitet

Vintrene er kalde fordi solaktiviteten er lav, sier professor Mike Lockwood ved University of Southampton. Hans tall viser at kuldebølgene ofte oppstår i sammenheng med lav solaktivitet.

Med solaktivitet mener Lockwood ikke solstråler som gir lys og varme, men antall solflekker på solens overflate.

– Det vi ser er at Europa og Vest-Asia er spesielt utsatt for solens påvirkning, spesielt om vinteren, sier Cohen ifølge Irishtimes.

– Vi har vendt tilbake til den laveste solaktiviteten siden 1920-tallet. Jeg antar at det vil bli flere kalde vintre i Europa. Dette skjer på tross av, og i tillegg til at verden gradvis blir varmere.

Kanskje er det bare kaos

Klimaforsker Rasmus Benestad har ingen favoritter blant de tre teoriene.

– Jeg sitter vel egentlig litt på gjerdet, sier han til yr.no.

Cohens dataserier om snødekket i Sibir er ikke lange nok til å trekke bastante slutninger, forklarer han.

– Sjøisen er jeg også litt skeptisk til. Den er basert på en klimamodell som er relativt grov. Når det gjelder solaktivitet er signalet som finnes såpass svakt at jeg har vanskelig for å tro at det kan gi så stort utslag.

Kanskje er det bare tilfeldig at kulden biter seg fast slik den har gjort, avslutter Benestad.

– På havet har vi noe som heter freak waves. Det kan jo være at det er noe sånt som skjer med været, uten at noe ytre har satt det i gang.

Følg NAO-indeksen fra dag til dag hos NOAA (National Weather Service).