Statsmeteorolog Merete Øiestad svarar:
Tåke er skyer
Tåke er i grunnen skyer nær bakken. Det er fleire måtar tåke kan bli danna på, men uansett må det vere tilstrekkeleg fuktighet i lufta.
Når lufta ved bakken ikkje kan halde på meir vassdamp, blir det danna ørsmå vassdråpar i lufta. Og viss den horisontale sikta er mindre enn ein kilometer, kallar vi det tåke.
Når du pustar «røyk»
For å forklare prinsippet for danning av tåke kan vi sjå på eit praktisk eksempel. Du har sikkert pusta ut «røyk» på ein kald vinterdag. Den varme og fuktige lufta du pustar ut blir då blanda med den kalde lufta og avkjølt.
Blandingslufta blir metta med vassdamp, og vi får veldig lokal «tåke». Det er det same som skjer når vi kokar vatn i ei panne utan lokk.
Varm luft kan innehalde meir vassdamp enn kaldare luft.
Strålingståke
Strålingståke oppstår som regel når det er vindstille eller svak vind, fuktig bakke og gjerne skyfritt. Om natta blir varmetapet ved bakken så stort at lufta blir metta med vassdamp, og så blir det tåke. Strålingståke er mest vanleg om hausten og i innlandet.
Når sola begynner å varme opp lufta, vil tåka etter kvart løyse seg opp. Sterkare vind kan også blande den fuktige lufta med varmare eller tørrare luft slik at tåka forsvinn.
Om vinteren med låg solhøgde, er det ikkje alltid denne tåka forsvinn om dagen, og den kan til og med bli danna på dagtid.
Havtåke
Ein annan type tåke er havtåke. Her blir varm og fuktig luft frå land transportert ut over kaldare hav. Havet avkjøler den varme lufta slik at lufta blir metta med vassdamp, og det blir tåke.
Dette skjer typisk om våren og tidleg på sommaren. Då er havet kaldare enn lufta sidan det tek lenger tid å varme opp vatnet enn lufta. Av og til kan havtåka drive inn over kyststrøka når vinden snur mot land.
Tåke eller låge tåkeskyer
Tåke kan også bli danna ved at fuktig luft treff eit fjell og blir pressa oppover.
Lufta blir avkjølt ved heving, og slik blir det små vassdråpar i lufta, altså tåke i litt høgare strøk. Medan lågare strøk kan oppleve det vi kallar låge tåkeskyer.
Frostrøyk
Frostrøyk er eit fenomen du gjerne kan sjå over elvar, fjordar og innsjøar på kalde dagar om vinteren.
Det som skal til er kald luft over varmare vatn. Med kald og tung luft nær overflata og varmare luft over kan frostrøyken bli så tett at det blir frosttåke.
Når tåka ligg i det lågaste området eller ei grop, skal det meir til for å tåka forsvinne.
Mer fra «spør meteorologen»:
