Tid for nattefrost

Hei, og takk for mail!

Den første nattefrosten har nok i skrivende stund allerede innfunnet seg, både nord og sør i landet. Det betyr nye utfordringer for veifarende.

Dette skjer om høsten

I oktober har solbanen blitt betydelig lavere enn om sommeren, og dagene er kortere. Kanskje veibanen ikke rekker å tørke opp på dagtid etter nedbør eller duggfall, særlig hvis det er lite vind. Mange steder får nå også lite eller ingen sol, fordi fjell og åser skygger.

Nettene har blitt lengre. I stille klarværsnetter er det i første omgang bakken som avkjøles ved at den taper varme mot verdensrommet i form av såkalt langbølget stråling. Den kalde bakken fører i sin tur til at luften like over bakken kjøles ned, særlig hvis vinden er svak. Vi får en inversjon.

En slik inversjon kan være utrolig krafig i de nederste ti-tall centimeter over bakken. Selv om måleren i bilen viser både 3 og 4 plussgrader, noen ganger mer, kan det være minusgrader på selve bakken, - og ved våt bakke dermed fare for is!

Hvordan kan man forberede seg? Vurder forholdene:

Er det lite skyer på himmelen? Lite skyer betyr stort varmetap ved utstråling og dermed nedkjøling av bakken. Er bakken fuktig er det fare for is, selv ved plussgrader i luften.

Blåser det? Mye vind gir omrøring av luften nær bakken. Er det samtidig noen plussgrader i luften er sjansen mindre for at bakken skal bli så kald at det fryser på, siden det ikke like lett dannes en inversjon. Selv om bakken fortsatt taper varmeenergi ved utstråling i klarvær, kompenseres dette ved at bakken hele tiden er i kontakt med relativt varmere luft i bevegelse.

En spesielt utfordrende situasjon på senhøsten og vinteren er der vi har noen få plussgrader i luften og enkelte regnbyger. Mellom bygene klarner det opp, og på ganske kort tid kjøles bakken ned så mye at det fryser på. Problemet er at hver nye byge skyller vekk eventuell salting. I slike tilfeller kan det være utfordrende å holde veibanen isfri.