Per definisjon er det aldri vinter i Bergen

Aksel H. Røen spør:

Hvordan kan det ha seg at det ikke er vinter i Bergen, klimatologisk sett?

Statsmeteorolog Gunnar Livik svarer:

Innen forskningens verden brukes statistikk til definere og forklare (eller bortforklare) så mangt. Det er lett å forstå at de som ikke jobber med dette til daglig trenger en ekstra forklaring på hvorfor vi meteorologer kan si at det aldri er vinter i Bergen.

Det er jo vinter i Bergen

Meteorologisk sett er definisjonen på vinter når døgnmiddeltemperaturen er under null grader. Dette kan jo skje i Bergen i vintermånedene desember til januar, skriver Røen, og lurer på om det er fordi det skjer såpass sjeldent, og i korte perioder om gangen, at det ikke defineres som vinter?

Forskjell på et døgnmiddel og klimatologisk døgnmiddel

Det er her det forståelig nok kan gå litt i surr: Røen har helt rett i at Bergen kan ha opp til flere døgn der gradestokken aldri går over null grader i løpet av et år. Saken er den at hvis ikke akkurat de dagene treffer på samme dato hvert år i løpet av en klimanormalperiode, så vil det klimatologiske døgnmiddelet være over null.

Lurer du på noe om vær og klima? Send inn spørsmål her!

En klimanormalperiode er en trettiårsperiode. Foreløpig bruker vi fortsatt perioden 1961–1990 når vi refererer til hva som er normalt.

Varme vestlandet og kjølige Vardø

Det er langs kyst- og fjordstrøk på Vestlandet det i klimadefinisjonens navn ikke er vinter. Statistikken til tross, ingen kan vel ta fra vestlendingene gleden som ekte vintervær kan gi!

På samme måte, på motsatt side av kalenderen, er det områder lengst nord i landet og på Svalbard som ifølge klimatologien aldri har sommer.

Vinteren er når normal døgnmiddeltemperatur er under 0 grader.
Sommer når normal døgnmiddeltemperatur er over 10 grader.

Der det ikke er definert vinter, setter man grensen mellom høst og vår på den datoen da den normale døgnmiddeltemperaturen begynner å stige igjen.