Hvordan lages slike istapper?

– Istapper finnes i utallige former og fasonger. Hvordan ble akkurat disse dannet, spør en yr.no-leser.

Istapper

Regn: Mye tyder på at det har vært frysende nedbør på ferde her, sier meteorologen.

Foto: privat

Meteorologen svarer:

Jeg vil tro at det i første omgang har blitt dannet «vanlige» istapper på denne greina. Siden greina ligger over en bekk, har nok vannsprut fra bekken truffet nederste del av istappene, og frosset fast. Jeg antar at det er dette som har gitt dem den artige og uvanlige formen.

Istapper får vanligvis en slags lang kjegleform, men de kan også få mange andre rare former. Det er for eksempel relativt vanlig at de ser ut som de har armer og bein.

Må ha en varmekilde

Nøyaktig hvordan istapper får formen sin, er ikke fullt ut forstått:

Istapper dannes når rennende eller dryppende vann fryser. For at de skal vokse, må istappene være våte, dvs de er dekket av en tynn film med flytende vann.

Dette forutsetter at det finnes flytende vann, samtidig som det er minusgrader. Dette er fullt mulig, dersom man har en varmekilde, eller i situasjoner med frysende nedbør.

Lekker huset ditt varme?

Istapper på hus er ofte dannet fordi varme fra huset lekker ut og smelter snø som ligger på taket eller i takrenna. Smeltevann begynner å dryppe nedover, men siden det er minusgrader i lufta, vil dråpene raskt fryse igjen.

Solskinn som varmer opp taket, kan ha samme effekt. Solstrålene går gjennom evt. snø som dekker, og taket absorberer strålingen og blir varmt nok til å smelte snøen.

Tilsvarende i naturen kan solstråler absorberes av f.eks. en snødekket grein, slik at snøen smelter og drypper ned for så å fryse igjen.

Regn i minusgrader

Frysende nedbør vil si regn som fryser når det treffer bakken. Dette kan gi speilblank is og forårsake store problemer.

På bildet i toppen av denne artikkelen ser det ut som alle overflater er dekket av et lag med is. Dette kan tyde på at det har vert frysende nedbør på ferde, og det var nok slik istappene ble dannet i utgangspunktet.

Slik oppstår frysende nedbør

Frysende nedbør kan forekomme dersom det er minusgrader ved bakken, samtidig som det finnes et såkalt smeltelag lenger oppe i atmosfæren.

Dette laget med plussgrader i høyden vil da smelte fallende snø til regn, og så vil regnet fryse igjen når det treffer bakken. Det kan også være plussgrader i lufta helt ned til bakken, mens selve bakken er frosset.

Frysende nedbør kan også være underkjølt regn. Underkjølt vann vil si vann som ikke har frosset selv om det er minusgrader (se faktaboks). Da vil regnet fryse umiddelbart når det treffer noe. Dette er den farligste formen for frysende nedbør. Isen kan legge seg i tykke lag på absolutt alt, og være veldig ødeleggende.

Les mer her: