Statsmeteorolog Helge Strand svarer:
Det er flere grunner til at det kan dannes tåke, og derfor deler vi inn tåka i ulike typer. Mathias spør om temperaturen kan ha noe med saken å gjøre, og da tenker vi nok først og fremst på strålingståke. Denne typen tåke dannes nemlig når lufta nærmest bakken blir kaldere.
Bakken kjøles ned
Jorda avgir energi til verdensrommet i form av varmestråling. Bakken mottar stråling fra sola, men også skyer kan bidra med varmestråling. Hvis bakken stråler ut mer energi enn den får tilbake fra sol og skyer, vil den avkjøles. Dermed blir også lufta rett over bakken kaldere. Kaldere luft klarer ikke lenger å holde på så mye vanndamp, og overskuddet blir til bittesmå svevende vanndråper. Det er dette som er strålingståke.
Det dannes altså strålingståke i situasjoner der bakken stråler ut mer energi enn den får tilbake: For eksempel når det klarner opp etter regnvær, eller etter at sola har gått ned på en stille, skyfri kveld.
Terrenget har mye å si for hvor det dannes strålingståke. Avkjølt luft blir tyngre og renner ned i dalbunner og lavereliggende områder. Derfor kan det ofte være fint vær og varmere i høyden, mens tåka ligger tykk nede i lavlandet.
Løses opp når lufta blir varmere
Når lufta varmes opp igjen, fordamper de små vanndråpene. Soloppvarming er den viktigste faktoren for å få løst opp tåka. Derfor kan en kald, tåkete natt og morgen gjerne bli til en solfylt dag. Midt på vinteren står imidlertid sola for lavt på himmelen til at den gir noe særlig varme, og da kan tåka bli liggende hele dagen.
Tåke kan også løses opp på andre måter. Det kan være at det begynner å blåse, og da blandes tåka med nærliggende luft. Dersom lufta den blandes med er tørr, vil tåka løse seg opp. Kommer det inn et skylag over et område med tåke, vil tåka som regel også løse seg opp. Dette er fordi bakken får varmestråling fra skyene, og da vil tåka som regel også løse seg opp. Men dette tar ofte lenger tid enn når sola står høyt på himmelen.