Vi har alle kjent det. Ein dag skin sola og varmar vinterkalde kroppar. Vi gler oss til sommar, men neste dag er det med ett kjøleg.
Christine lurar på kvifor det ein dag kan vere veldig varmt, mens det neste dag er nesten det same veret, men mykje kaldare?
Statsmeteorolog Haldis Berge svarar:
Hei Christine, og takk for spørsmålet!
Det er i stor grad vindretninga og kor ei luftmasse kjem ifrå som avgjer kva temperatur det blir. Ein årsak til temperaturendring kan vera fønvind. Fønvinden førar til lokal temperaturstigning.
Kva er fønvind?
Fønvind skyldast at luft tvingast nedover på lesida av ei fjellkjede. Når lufta tvingast ned ei fjellside vil lufta bli pressa samen (lufttrykket auke) og temperaturen stig. Når lufta er tørr vil temperaturendringane med høgda vera på cirka ein grad celsius for kvar hundre meter.
Om luft frå 1200 m over havet tvingast ned til havoverflata, vil temperaturaukinga tilsvara kring 12°C. Føneffekten er mest markant om ein har relativt høge temperaturar i høge luftlag.
For å få denne tvungne nedsynkinga av lufta er det nødvendig med sterke vindar i høgda. Les meir om føneffekten i Metlex.
Kva tid får ein fønvind?
På Austlandet er fønvind vanleg ved vestleg eller nordvestleg vind. På Vestlandet merkast denne effekten når ein har sterke søraustlege vindar. Ein del fjordstrok på Nordvestlandet (som Tafjord og Sunndalsøra) slår stadig vekk til med temperaturrekordar i typiske fønsituasjonar.
I Trøndelag førekjem fønvind ved vind mellom sørvest og søraust, og i Nord-Noreg ved vind over større fjellområde som Lyngsalpane eller grensefjella mot Sverige og Finland.
Helsing Haldis