Fire grunner til det uvanlige oktoberhøytrykket

For å gi mulige forklaringer på den unormale situasjonen har vi snakket med fagfolk både hos Meteorologisk institutt og StormGeo.

Uten tvil uvanlig

Klimaforsker Jostein Mamen (MET) sier at det trygt kan slås fast at høytrykksituasjonen har vært av det uvanlige sorten, både med tanke på varighet og styrke. Trykket den 5. oktober ble målt til 1054,3 hektopascal (hPa) i Otta, det høyeste målt i Norge i oktober.

Varigheten med trykk over 1020 hPa på mange stasjoner ble på hele 23 dager. Dette er ny rekord for høstsesongen.

1) Svak jetstrøm

Årsakene til at høytrykket varte så lenge kan være mange, sier statsmeteorolog Bjart Eriksen og får støtte av meteorologkollega ved StormGeo, Frode Korneliussen.

Begge legger vekt på NAO-indeksen og AO-indeksen som er størrelser som beskriver sirkulasjonen på den nordlige halvkule. Felles for disse er at de har hatt en negativ verdi i oktober. Det indikerer at den sonale jetstrømmen er svakere enn vanlig og at den går lenger sør.

En svak jetstrøm vil også bukte mer på seg, som en stillegående elv, og sjansen for vedvarende høytrykk øker.

2) Kalde luftmasser og snø i Sibir

Sibir har hatt et større snødekke enn vanlig for årstiden og er ifølge Eriksen en faktor som kan ha påvirket høytrykksplasseringen gunstig i forhold til Skandinavia.

Like før høytrykksoppbyggingen fraktet et lavtrykk i Barentshavet kjølig luft over Norge. Kald luft er tyngre enn varm luft, og gir høyere trykk.

3) Lite is i polområdene

Det er forholdsvis liten isutbredelse i Polhavet for øyeblikket, ifølge Korneliussen ved StormGeo. Mindre is om høsten fører til at AO-indeksen blir mer negativ. Liten isutbredelse kan også være årsaken til at lavtrykk fra Atlanterhavet kan trenge lenger inn i Arktis, slik vi så da restene av den tropiske orkanen "Nicole" passerte Svalbard forrige uke.

Når lavtrykk går lenger inn i Arktis kan varme fra sørlige breddegrader fraktes nordover. Dette gir mindre temperaturforskjell mellom nord og sør, og er med på å svekke jetstrømmen. Korneliussen påpeker at et fall i AO-indeksen den siste uken samsvarer med tiden etter at restene av "Nicole" entret arktiske strøk.

4) Fraværende høytrykk over Azorene

Statsmeteorolog Eriksen påpeker at det vanligvis så standhaftige høytrykket over Azorene har vært fraværende i halvparten av perioden det har vært høytrykksaktivitet over våre områder, noe som fører til negativ NAO-indeks.

Fellesnevneren for alle disse fenomenene er at de bidrar til mindre trykkforskjell mellom polområdene og mer sørlige breddegrader, noe som betyr en svakere jetstrøm. Det gir mindre potensial for lavtrykk til å komme inn fra vest mot Norge og bidrar generelt til et mer stabilt sirkulasjonsmønster.

Denne gangen har det slått positivt ut for dem som ønsker seg mye tørt høstvær i Norge.