– Atmosfærisk elv er eit omgrep som for alvor har vore i vinden i haust, og det er særleg Vestlendingane har fått oppleve dette i bøtter og spann. Men kva er det eigentleg?
Statsmeteorolog Geir Ottar Fagerlid svarer:
Det er mange som har spurt meteorologane i haust om kva omgrepet atmosfærisk elv eigentleg betyr.
Svaret er at det er ei relativt lang og smal sone med vanndamptransport, der vassdampen har sitt opphav i tropiske område. Desse tropiske luftmassane er lett å få auge på i satellittkart (Sjå bilete over).
Dei tropiske luftmassane blir frakta til våre breiddegrader ved hjelp av kraftige vindar i atmosfæren, og når luftmassane kjem til Noreg blir vassdampen omgjort til regn. Typiske konsekvensar frå dette fenomenet er flaum og jordskred.
Står i ro når dei treff land
Det som gjer dei atomsfæriske elvane så skumle, er at dei gjerne flyttar seg lite når dei treff land, og lagar enorme mengder regn over lengre tid på eit lite avgrensa område.
Dei atmosfæriske elvane blir forsterka av fjell, noko som gjer Noreg meir utsett for denne type fenomen.
Spør meteorologen du òg! Send spørsmålet ditt her!
Fjella i Noreg er ikkje høge nok til at vassdampen i dei tropiske luftmassane kan falle som snø. Grunnen til at dei atmosfæriske elvane flyttar seg lite, er at luftmassane ofte flyttar seg rundt store og stabile høgtrykk.
«Synne» var klassisk atmosfærisk elv
Ekstremvêret «Synne» som trefte Rogaland og Vest-Agder i 2015, er eit klassisk eksempel på kva konsekvensar ei atmosfærisk elv kan gje.
Vedvarande regn over to-tre døgn forårsaka flaum og jordskred i råka område.
Atmosfæriske elvar er ikkje uvanlege i Atlanterhavet, men heldigvis er det ofte svake utgåver, og det er få kraftige som treff Noreg.