Sydvesten har vært et velbrukt hodeplagg i Norge i alle år, og navnet har sin opprinnelse fra været.
– Når vinden blåser fra sørvest blir det ofte regn og dårlig vær på Vestlandet. Derfor heter det sydvest, forteller meteorolog Martin Granerød ved Vervarslinga på Vestlandet.
Lavtrykkene roterer mot klokken. Det er en av grunnene til at det dårlige været ofte kommer fra sørvest.
– Om høsten og vinteren ligger lavtrykkene ofte i den nordlige delen av Nordsjøen, rett utenfor Vestlandet. Det betyr at vinden vil komme rett inn fra sørvest her på Vestlandet, forklarer Granerød.
Vindretningen bestemmer været
Sørvestlig vind kan derimot ofte gi fint vær i kystområdene av sørøstlandet, spesielt om sommeren.
En tommelfingerregel er at vestavind gir ruskevær til Vestlandet, mens østavinden gir regn og gråvær til Sør- og Østlandet.
- Les mer: Hvilket vær gir vindretningene?
«Südwester» på tysk
I dag framstilles sydvester ofte av vinyl, men opprinnelig ble den fremstilt av bomullslerret innsatt med rå eller kokt linolje.
Navnet betyr «beskyttelse mot sydvestvind» og er det samme på flere språk: «Südwester» på tysk, «Sou'wester» på engelsk, «Sydväst» på svensk og «Zuidwester» på nederlandsk.
Sydvest i kunst
Maleren Christian Krohg brukte sydvesten som typemarkør i mer en femten av sine malerier av norske sjøfolk, i en tredveårsperiode fra «Babord litt» (1879) til «Mann overbord» (1907-08).
Ofte ble sydvesten avbildet i kombinasjon med oljehyre, som er et tett og solid regntøy som brukes i arbeid i vann og vannsprut.
Flere andre kunstnere brukte også sydvest som motiver i bildene sine, særlig når sjømenn ble avbildet.