Slutten av november bød på magisk vinterstemning i Mosvika i Trøndelag, som vi kan se på disse flotte bildene fra Mona S. Otnes.
Rimet holdt seg fint i to dager. Det var tre til fem minusgrader begge dager og ingen nedbør, bare skikkelig rå luft. Den tredje dagen var rimet borte, og om kvelden kom det snø.
Men hvordan oppstår rim?
Fryser kun på faste underlag
Rim er vanndamp som fryser direkte til iskrystaller. Når vanndampen hopper over det flytende stadiet, og danner iskrystaller kalles det deposisjon, eller avsetning.
Vanndampen fryser på faste underlag, som veibanen, bilvinduet eller gjerne et tre. Det må være minusgrader og fuktig luft. Er det plussgrader, vil tilsvarende værforhold gi dugg.
Dette er en type rim som kalles hoar frost på engelsk. Dersom det finns et godt norsk ord for dette, er det meg ukjent.
Har to forskjellige former
Rim består av iskrystaller som enten har flat plateform, eller søyleform. De søyleformede krystallene, som her, pleier å dominere når temperaturen er ikke alt for langt under null.
Disse vakre rim-nålene ligner på frostblomster; vekster som får «pels» av iskrystaller. Frostblomstene er beslektet med isnåler som skyter opp av bakken.
Les mer om rim her:
Lurer du på noe om været? Send inn ditt spørsmål til yrmeteorologen@met.no