Underkjølt regn gir klink is

På værmeldingen nevnes ofte underkjølt regn nå i vinterhalvåret, men hva er egentlig dette?

Speilblank vei

KLINK IS: Speilblanke veier etter underkjølt regn.

Foto: Ulf Erik Hansen / NRK

Du har kanskje opplevd selv å tryne på speilblank is, sett biler seile av gårde eller vært frustrert over at flyet ditt ble kansellert.

Og det er det værfenomenet underkjølt regn som har skylden. Slik forklarer yr-meteorolog Mariann Foss fenomenet:

Et innlandsfenomen

Underkjølt regn er regndråper som fryser til is ved kontakt med omgivelsene når det er minusgrader.

I Norge er det innlandet som er mest utsatt for underkjølt regn på vinterstid.

Flytende helt ned til 40 minusgrader

Speilblank brustein foran Oslo Sentralstasjon

Speilblank brostein foran Oslo Sentralstasjon etter underkjølt regn.

Foto: Johannessen, Sara / NTB scanpix

Underkjølte vanndråper er flytende selv om det er minusgrader. For at vann skal fryse må det ha noe å fryse på (frysekjerner).

Når vi har helt ren luft vil det være mangel på slike frysekjerner. Vi må faktisk helt ned til minus 40 grader før alt vann fryser.

Regnet fryser

Underkjølt regn kan oppstå ved en varmfront-passasje om vinteren. Varmfronten inneholder varm, fuktig luft. Luften i høyden er da varmere enn bakken.

Dersom det er en luftlomme i høyden med varmegrader, vil snø som faller gjennom denne luftlommen smelte. Når regndråpene igjen treffer luft med kuldegrader blir de underkjølte, og vil treffe bakken som frysende regn.

Når de underkjølte regndråpene treffer bakken, vil de altså fryse til is øyeblikkelig. Bakken fungerer som frysekjerne.

Skaper mye trøbbel

Underkjølt regn kan føre til glatte veier og rullebaner på flyplasser.

Mye underkjølt regn kan føre til strømbrudd. Kraftlinjer kan bli dekket av så mye is at tyngden får stolpene til å brekke eller velte.

Underkjølte vanndråper gir også stor fare for ising på fly og skip.

Isregn og rim-is

Riksvei 92 - Karasjok-Gievdneguoika

Klink is på bilveien etter underkjølt regn.

Foto: Eilif Aslaksen

Dersom de underkjølte vanndråpene fryser til is igjen før de treffer bakken, får vi isregn.

Det må da være tilgjengelige frysekjerner for at dette skal kunne skje. Isregn er for øvrig ikke det samme som hagl.

Ved underkjølt yr danner det seg små luftlommer i de frosne dråpene. Dette kalles rimis, og er matt og kornete.