Tidligere i dag økte Meteorologisk institutt overvåkingen av et nytt lavtrykk som nærmer seg Norskekysten, som da var i fase a.
Nå har meteorologene sendt ut fase b som betyr at det blir ekstremvær og uværet har fått navn.
- Tagg uværsbildene med #yrbilder på Instagram!
Sterk storm innover land
Lørdag kveld treffer «Hilde» Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Helgeland med full kraft. Meteorologene advarer mot ekstreme vindkast, enorme bølger og sterk storm 30 meter per sekund.
– Det som er farlig er når det blåser sterk storm fra vest, for da blåser det langt innover land. Særlig vindkastene kan være skumle, og de kan bli opp mot 50 meter per sekund. Kastevinden kan komme helt plutselig som en kule innover land og slå hardt ned. Som regel er det kastene som gjør størst skade slik som vi opplevde under nyttårsorkanen i 1992 og under «Dagmar», forteller meteorolog Karsten Eitrheim ved Vervarslinga på Vestlandet.
Når det er full og sterk storm kan trær bli røsket opp fra roten, det kan bli enorme skader på hus og bølgene er høye og lange med overhengte kammer, men som regel er det vindkastene som gjør størst skade.
18 meter høye bølger
Meteorologene råder folk til å holde seg inne når bølgene står på som verst.
– Bølgehøyden er på 13-15 meter, men det kan også komme enkeltbølger som er høyere inn mot land. Bølgene kommer samtidig som tidevannet er på sitt høyeste, og lufttrykket er svært lavt så det vil løfte vannet enda mer, forteller meteorologen.
– Man skal jammen meg ha sikret båter godt når vestavinden står rett på for da blir bølgene høye, tilfører meteorologen.
– Ikke oppsøk uværet!
Meteorologene advarer folk mot å oppsøke uværet, verken det som treffer fredag kveld eller når «Hilde» treffer land.
– Folk må for all del ikke stå nær sjøen for å se på uværet. Plutselig kommer det en stor bølge eller et kraftig vindkast, og da skal det ikke mye til før man blir kastet på sjøen, og det har hendt før i Norge. Men jeg håper folk har lært såpass mye at de ikke drar ned til Trøndelagskysten i morgen kveld, sier Eitrheim.
(Artikkelen fortsetter under kartet.)
Sjelden det er ekstremvær
Det er ikke ofte meteorologene bruker ordet «ekstremvær». Men når de først gjør det er det alvor. En sjelden gang kan været bli en fare for liv og verdier. Da skal Meteorologisk institutt lage et helt spesielt varsel, slik at samfunnet kan forberede seg.
Disse varslene kalles «ekstremvarsler» og har flere kriterier som må oppfylles, alt fra uvanlig sterk vind, store nedbørsmengder, ekstremt høy vannstand eller stor snøskredfare.
Det er ikke bare værtypen, men også området som rammes, som avgjør hvorvidt det skal sendes ekstremværvarsel. Vinden må for eksempel være sterkere i Troms for at det skal sendes ut ekstremvarsel, enn i fylker på Østlandet.
Ekstremvær siste to år: Berit, Cato, Dagmar, Emil, Frida og Geir.
- Les hele saken: Hva er et «ekstremvær»?