Kvifor så grått sommarver?

yr.no-lesar Lars Vangdal Tveisme lengtar etter sol og varme, og lurer på kvifor det er så mykje ruskever på Vestlandet om sommaren.

Bader med paraply

REGN: Foreløpig har det ikkje vore mange dagane med solskinn og badever på Vestlandet.

Foto: Line Ulfeng Michalsen

«Hvorfor er regn eller nordavær dominerende her på Vestlandet om sommeren? Andre varianter er mer sjeldne. Og hvorfor følger det med så kraftig vind?»

Hei Lars!

Du kan nok ha rett i at det ofte er enten regn eller nordavind på Vestlandet om sommaren.

Regnet kjem ofte saman med vind frå mellom sør og nordvest. Når det er vind frå nord, er det som regel opphaldsver og sol. Og då blir denne nordavinden langs kysten forsterka på grunn av soloppvarminga.

Medan vind mellom søraust og nordaust stort sett betyr sol og varme.

Nordavinden blir sterkare

Ein typisk nedbørssituasjon er eit lågtrykk som kjem frå vest og går inn mot Vestlandet. Det gjev vind frå sør og regn.

Så dreiar vinden over mot sørvest og vest, og etterpå kjem vinden frå nordvest med regnbyer.

Solgangsvinden langs kysten av Norge

SOLGANGSVINDEN: Figuren viser retninga på solgangsvinden langs kysten av Norge. (Lengda på pilane har ikkje noko med vindstyrke å gjere.)

Foto: Meteorologisk Institutt

Når lågtrykket har passert og høgtrykket nærmar seg, får vi nordavind og sol. Om sommaren blir nordavinden langs kysten frå Stad til Boknafjorden forsterka på grunn av soloppvarminga.

Det blir danna lågtrykk over land fordi landmassane blir raskare oppvarma enn havet. Denne forsterkinga av vinden blir kalla solgangsvind.

Solgangseffekten

Solgangsvind kan vi få langs heile kysten. Retninga på solgangvinden er kystparallell og blir bestemt utifrå lågtrykk over land.

Men når høgtrykket ligg over land, vil effekten av soloppvarminga vere motsett av vindretninga.

For eksempel vil vind frå sør langs kysten frå Stad til Boknafjorden bli dempa av solgangseffekten.

Sommarhelsing frå Merete

Flere spørsmål til meteorologen: