Einar Urke har sendt inn spørsmål til
om det er mulig å lage regn i virkeligheten, eller om regnmaking er noe som bare foregår i tegneserier.Meteorolog Marianne Skolem Andersen svarer:
32 000 jobber med værmodifisering
I teorien er det mulig å påvirke antall dråper i en sky og størrelsen på disse. Rundt om i verden er kunstig regn stor forretning. Kina er blant de største i verden innen regnmaking, og her arbeider hele 32 000 mennesker værmodifiseringsbransjen.
Vanligvis benyttes regnmaking for å skaffe vann til tørre jordbruksområder. Kina fikk mye oppmerksomhet i media da de ville sikre åpningsseremonien under OL i Beijing i 2008 godt vær ved å få skyene til å regne fra seg før de nådde byen.
Det finnes partikler av forskjellig type og størrelse i atmosfæren, hvorav noen er vesentlige for skydannelse. Partiklene kan for eksempel være støv og forurensning. De første forsøkene på å lage kunstig regn ble foretatt i 1940-årene.
Å «så skyer»
Å «så skyer» går kort fortalt ut på å spre partikler som tørris eller sølvjodid inn i skyene ved bruk av fly, raketter eller kanoner på bakken. Ved å kunstig tilføre flere partikler påvirker man dannelsen av regndråper i skyene.
I meteorologien snakker vi om to typer skyer, varme og kalde. Kalde skyer inneholder både vanndråper og iskrystaller og befinner seg vanligvis høyere oppe i atmosfæren.
For å lage nedbør fra varme skyer må man få dråpene store nok til at de faller ned. Dette gjøres ved å tilføre salter som tiltrekker seg vanndamp og dermed danner dråper. Små dråper kan kollidere og vokse sammen, og når de er store nok faller de ned som regn.
Virkningen er usikker
Høyere opp i atmosfæren er det få partikler tilgjengelige i utgangspunktet. Her tilføres partikler som gjør at vanndampen fryser til iskrystaller rundt disse. Når vanndråper og iskrystaller finnes side om side vil iskrystallene vokse på bekostning av vanndråpene. Iskrystaller kolliderer og vokser sammen, og når de blir store nok faller de ned og når bakken som regn eller snø.
Det er altså mulig å påvirke dråpene i skyene. I praksis har ikke forskerne klart å bevise virkningen av «skysåing». Hvordan en sky utvikler seg avhenger av mange parametre, som temperatur, tykkelse, luftstrømmer, størrelsen på dråpene og hvor mye vanndamp som finnes i lufta.
Skyer er forskjellige, og det er vanskelig å si hvor mye regn en spesifikk sky hadde gitt og hvor nedbøren hadde truffet hvis den ikke hadde blitt påvirket.
Hilsen Marianne
Les også: