Det er mange som skriver til Yr-meteorologen og spør om El Niño. De fleste lurer på om det påvirker været i Nord-Europa.
Det er ingen klar sammenheng mellom El Niño-fenomenet i Stillehavet og været i Nord-Europa (noe kollega Kristian Gislefoss også påpeker).
Det finnes forskning som tyder på at El Niño kan gi kaldere og tørrere vintre her oppe, men det er ingen sterk statistisk sammenheng.
- Les også: El Niño påvirker Europeisk klima hos forskning.no
El Niño og kalde og tørre vintre i Nord-Europa samtidig kan være tilfeldig, eller skyldes andre ting.
Guttebarnet og jentebarnet
El Niño betyr «guttebarnet» på spansk, og er referer til Jesusbarnet, siden fenomenet ofte er mest framtredende i juletider.
ENSO (El Niño Southern Oscilliation) er en slags uregelmessig syklus i Stillehavet, der det veksler mellom El Niño, eller motsatt: La Niña, som betyr «jentebarnet».
La Niña er egentlig bare en mer fremtredende versjon av den normale tilstanden, og er slik sett et svakere fenomen en «broren», El Niño.
El Niño er kort fortalt en svekking av passatvindene i Stillehavet. Dette påvirker både havet og værmønstrene. Til sammen gir det dramatiske konsekvenser som tørke og skogbrann i vestlige deler av Stillehavet, samt flom, skred, og dårlig fiske i østlige deler.
«El Niño» innebærer at passatvindene svekkes. Det varme overflatevannet samler seg nå i øst, og ødelegger for fisket. Fenomenet kan også medføre flom og tørke. Illustrasjon hentet fra wikipedia (NOAA/PMEL/TAO).
Foto: Wikipedia
«Normale» tilstander i Stillehavet: Passatvindene blåser fra øst mot vest langs ekvator, og varmt overflatevann samles i vest. Kaldt, næringsrikt vann veller opp til overflaten i øst, og gir godt fiske. Illustrasjon hentet fra wikipedia (NOAA/PMEL/TAO).
Foto: WikipediaENSO og NAO
I den grad El Niño påvirker værforholdene i Nord-Europa, er det via «vår egen» lokale syklus, Den Nord-Atlantiske Oscilasjonen (NAO).
Det «normale» i Nord-Atlanteren er at det generelt sett er lavtrykk over Island (Icelandic low), og høytrykk lengre sør, omtrent over Asorene (Azores high).
Når det er stor trykkforskjell mellom Island og Asorene, sier vi at vi har en positiv NAO-indeks. Positiv NAO baner vei for de velkjente vestlige luftstrømmene inn mot Nord-Europa. Vi får vintre som er relativt varme og fuktige.
Når vi i motsatt fall har negativ NAO, svekkes disse vestlige luftstrømmene, og «Russerkulda» kan lettere komme sigende fra øst og feste grepet om Nord-Europa. Vi får da kalde og tørre vintre.
Den kalde vinteren 2009/2010 skyldtes en usedvanlig langvarig negativ NAO. Dette sammenfalt med en kraftig El Niño.
«Normale» tilstander i Nord-Atlanteren: Lavtrykk over Island og Høytrykk over Asorene. Relativt kraftige vestlige luftstrømmer fører mildt og fuktig vær inn mot Nord-Europa.
Foto: Met
Negativ NAO-indeks: Mindre trykkforskjell mellom Island og Asorene. Svakere vestlige luftstrømmer, med lavtrykksbaner rettet mer mot Middelhavet. Nord-Europa får kaldere og tørrere vintre.
Foto: MetAlt henger sammen
Ifølge det Danske Meteorologiske Institutt (DMI), vil El Niño påvirke NAO, slik at indeksen blir negativ. Resultatet blir isåfall at en El Niño gir oss en kaldere og tørrere vinter.
El Niño er et fenomen med stor utstrekning, og det er klart at dette får ringvirkninger også lengre unna. Det er for eksempel en klar sammenheng mellom El Niño og været i Nord-Amerika.
Nord-Europa er enda lengre unna, og sammenhengen er mer uklar. Men det er ikke utenkelig at det kan påvirke her også, særlig når vi har en så kraftig El Niño som nå.
Kommende vinter kan nok gi oss flere svar!
