Hvorfor får ikke Norge tropiske orkaner?

Ekstremvær i Norge er langt fra så kraftige som de tropiske orkanene i Atlanterhavet. TV-meteorolog Kristian Gislefoss forklarer hvorfor.

Banene til de tropiske orkanene i Atlanterhavet 1851-2012.

Banene til de tropiske orkanene i Atlanterhavet fra 1851. Restene av tropiske orkaner kan nå Norge.

Foto: National Hurricane Center

Den kraftigste orkanen vi har opplevd i Norge er Nyttårsorkanen i 1992. Hvis man skulle sammenlikne vindhastigheten med de tropiske orkanene, ville den tilsvare en kategori 3-orkan. Ekstremværet Dagmar var en kategori 2 og Irma og Maria som nylig herjet i Karibia og utenfor Flordiakysten var kategori 5.

Varmt hav er grobunn for tropiske orkaner

For at tropiske orkaner skal dannes må det være minst 26,5 grader i vannet helt ned til 50 meters dyp. Det må være mye fuktighet i den lavere delen av atmosfæren og kald luft i øvre del. I tillegg må man ha vindskjær, som betyr at det er stor endring av vindhastigheten over kort distanse. De tropiske orkanene dannes derfor på breddegradene mellom 5 og 30 grader.

Havet i Norge for kaldt

Havet utenfor Norge har ikke så høy temperatur og lite fuktighet i den lavere delen av atmosfæren. Lavtrykk som kommer til Norge dannes ved polarfronten. Her oppstår et skille mellom kald luft fra nord og varmluft fra sør, mellom 30 og 70 grader nord.

De siste ukene har flere kraftige tropiske orkaner feid inn over det Amerikanske kontinentet og gitt total ødeleggelse. Her i Norge opplever vi ekstremvær fra tid til annen, men de er på langt nær like kraftige som de kraftigste tropiske orkanene.

Varmt i Nord-Afrika og Karibia

Drivkraften til en tropisk orkan er vanndamp. Så lenge en tropisk orkan har tilgang på vanndamp vil den ikke dø ut. I det den går på land, er det som å slå av en bryter. Tilgangen på vanndamp forsvinner og orkanen dør ut. I de mørkerøde områdene er tilgangen til vanndamp størst, for eksempel utenfor Nord-Afrika og i Karibia..

Foto: Meteorologisk institutt

Rester av orkaner kan nå Norge

En tropisk orkan kan ikke treffe Norge, men restene etter en orkan kan treffe oss. De dannes utenfor Afrika, og ved hjelp av østlige vinder fraktes de vestover mot det Amerikanske kontinentet. Underveis kan lavtrykket omdannes til en tropisk orkan. Noen av orkanene går inn over land og dør raskt ut, mens andre følger østkysten av USA nordover. Her vil orkanen etter hvert svekkes fordi tilgangen til varm og fuktig luft avtar.

Etter hvert vil restene etter orkanen treffe vestavindsbeltet og fraktes over Atlanterhavet mot Nord-Europa. Orkanene har levd på vanndamp, men for at de skal overleve i vestavindsbeltet er de avhengige av en temperaturforskjell gitt ved kaldere luft fra nord enn i fra sør. På denne måten får de tilført ny energi. Uten vil de dø fort ut. Resten av en orkan kan altså nå Norge på ca 10-15 dager, og kan fra tid til annen bli et ekstremvær her til lands.

Atlanterhavet og bevegelser i atmosfæren

FRA VEST-AFRIKA TIL NORGE: Stormer som oppstår utenfor Vest-Afrika beveger seg vestover til USA. Overlever de ferden langs kysten her kan de fanges opp av vestavindsbeltet som er områder på begge jordhalvkulene mellom 30. og 60. breddegrad. I møte mellom kald polarluft og varm tropisk luft finner vi polarfronten, og det er her lavtrykkene blir til. Vestavindsbeltet fører da lavtrykkene innover mot Norge.

Foto: Merritt Cartographic/Ed Merritt