På yr.no viser værsymbolet snø, temperaturen minusgrader og det ventes 10 millimeter nedbør.
Men i virkeligheten legger det seg mye mer snø enn 10 millimeter!
En god huskeregel
Tettheten på snø varierer. Tung snø veier naturligvis mer enn tørr snø, men en tommelfingerregel for nysnø er at:
- 1 millimeter nedbør = 1 centimeter snø
– Temperaturen er en viktig faktor for hvor mye snø som kommer og tommelfingerregelen er best når temperaturen er omkring null grader forklarer Andersen.
Våt snø pakker seg sammen
Snø er nedbør i form av sekskantede krystaller. Temperatur og fuktighetsforhold i atmosfæren har betydning for hvordan disse krystallene dannes og blir seende ut.
– Ved temperatur over null grader er snøen ofte våt, krystallene slår seg sammen til større flak og vi får tyngre snø. Her kan vi få færre centimeter fordi snøen er tung og faller sammen. Om vi skal ut å måke snø er dette som regel den tyngste og mest slitsomme snøen å måke, sier Andersen.
Tørr snø gir større snødybde
Ved lavere temperaturer er krystallene mer skarpe og dette bidrar til å holde snøfnuggene fra hverandre.
Dette gjør at snøen blir lettere, men kan ta opp mer plass. Den bygger altså mer enn våt snø og vil være flere centimeter høyere.
– Etter at snøen har lagt seg starter prosesser der snøkrystallene brytes ned. Derfor minker snødybden selv om temperaturen er for lav til å smelte snøen.
Måles som vann
Både når det varsles og måles nedbørsmengder bruker meteorologene millimeter, og nedbørsmengde blir alltid oppgitt i millimeter vann.
– Når vi observerer hvor mye nedbør som har kommet og dette er kommet som snø, blir snøen smeltet og registrert som antall millimeter nedbør, forklarer meteorologen.