Yr-bruker Tom har observert denne merkelige skyen. Han synes det ser ut som det faller nedbør fra den, som forsvinner før den når bakken. Hva er dette for fenomen?
Skyen på bildet ser for meg ut som toppen av en bygesky. Resten av skyen har sannsynligvis snødd vekk.
LES OGSÅ: Slik dannes bygeskyer
En «hårstrå»-sky
Det latinske navnet på slike skyer er Cirrus spissatus cumulonimbogenitus.
Cirrus betyr «hårstrå» eller «hårdott», men på norsk kalles de fjærskyer. Cirrusskyer dannets høyt oppe i atmosfæren, der det alltid er kaldt nok til at skyene består av is.
Det er som regel en del vind også, så skyene kan bli dratt utover. Det er slik de ender opp med å se ut som lange fjær, eller hårstrå.
LES OGSÅ:
Skyene er som regel tynne og gjenomsiktige. Unntaket er cirrus spissatus. Det er betegnelsen på cirrusskyer som er tykke nok til at de blokkerer solen. Opphavet til ordet spissatus er latin for å «pakke tett», eller «fortykke».
Fallende iskrystaller
Iskrystallene i cirrusskyer faller som regel sakte mot bakken. Før de kommer så langt, blir de til vanndamp.
Når is går direkte over til vanndamp, kalles det sublimasjon. Innsenderen har nok rett i at det faller iskrystaller også fra «hans» sky.
LES OGSÅ:
Født av en bygesky
Siste del av navnet på skyen til Yr-leser Tom er «Cumulonimbogenitus». Det betyr at skyen er «født» av en cumulonimbus.
Cumulonimbus er i sin tur samensatt av cumulus, som betyr «haug», og nimbus, som betyr «regn». Det betyr altså en haugsky som gir nedbør, eller på godt norsk en bygesky.
Bygeskyer kan strekke seg opp til tropopausen. Dette er mer enn høyt nok til at toppene stort sett består av iskrystaller. Toppene ser gjerne ut som en ambolt.
Uavhengige av "mor"
Denne «ambolten» kan av og til leve videre etter at resten av skyen har forsvunnet. Da er den en tykk fjærsky, født av en bygesky; en cirrus spissatus cumulonimbogenitus.
Toppene kan bli løsrevet fra resten på grunn av høyere vind der oppe, og drevet langt vekk fra resten av skyen.