Havner tropiske stormer i Norge?

Kan en storm fra Karibien rive ned norske hus? «Racers storm» i 1837 gjorde det.

Hatlestad terrasse

2005: Ekstremværet Kristin gav voldsomt regnvær og førte til ras på Hatlestad terrasse i Bergen. Uuværet som tok tre liv var rester av Atlanterhavsorkanene Maria og Nate, skriver meteorolog Sigrid Bojesen Fatnes.

Foto: Hommedal, Marit / SCANPIX

En kraftig orkan herjet i Jamaica og Mexicogulfen. Tre dager seinere blåste hus og skog overende på Trøndelagskysten i en av de verste stormene i distriktet noen sinne.

yr.no-leser Rune lurer på om stormen i 1837 henger sammen med «The Racers storm» i Mexicogulfen:

Hvor vanlig er dette?

«Stormen som rammet Midt-Norge, kom altså 3 dager senere. Kan dette virkelig være den samme stormen det snakkes om», spør Rune.

«Håper dere kan gi meg noen svar på dette, og hvor vanlig det er at stormer «vandrer» over så store avstander?»

En lignende storm tok liv i 2005, skriver meteorolog Sigrid Bojesen Fatnes som svarer på spørsmålet:

Hei Rune,
og takk for eit spennande spørsmål. Sjølv synes eg at det er svært interessant å sjå på vêret i ein global samanheng.

Det er mogleg at orkanen «The racers storm» som forlot Mexicogulfen 9. oktober 1837 bidrog til den kraftige stormen som traff Midt-Noreg om lag tre dagar seinare, natta mellom 11. og 12. oktober 1837.

Eit transportband over Atlanterhavet

Orkansesongen i Atlanterhavet varer frå juni til november, med flest orkaner i august, september og oktober. I denne perioden kan restar av gamle tropiske orkaner, slike som «The racers storm», bli «tatt opp» i vestavindsbeltet.

Dette beltet fungerar som eit transportband mellom det vestlege Atlanterhavet og Noreg. Om tilhøva ligg til rette kan den fuktige lufta som forlet Mexicogulfen bevara mykje av energien sin og ta opp meir fuktigheit på vegen, slik at den slår inn over Noregs land som eit nytt kraftig system.

Eit raskt lågtrykk

Flom i Bergen 2005

FLOM: De voldsomme mengdene regn på Vestlandet i september 2009 stammet fra orkanene Nate og Maria.

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

Tida ferda over Atlanterhavet tek varierar med farten til lågtrykket. Stormen som traff Midt-Noreg har vore rask dersom det berre tok knappe tre døgn å tilbakeleggja tusenvis av kilometer frå Mexicogulfen.

Det ser me i m.a. Kaldsboken for Hitra der stormen vert nemnt:
«11. oktober 1837, klokken 5,30 om ettermiddagen, blåste det opp til storm av sørsørvest, og den varte til klokken 12 om natten. Stormen grenset til orkan, og selv eldre folk kunne ikke erindre å ha opp-levd slikt skavær. Mange hus, særlig sjøhus, ble revet av stormen...»

Steinkjer kunnskapsportal skriv at det er den mest omfattende stormen som er kjent i Nord-Trøndelag og at den ødela store deler av skogen i Steinkjerområdet og i heile fylket.

Liknande storm i 2005

Eit døme på vandringa til orkanrestar over Atlanterhavet i nyare tid er ektremvêret Kristin, hausten 2005, som oppstod av restane etter orkanane Maria og Nate.

Det ekstreme regnvêret som falt over Vestlandet utløyste mellom anna eit ras i Hatlestad utanfor Bergen der fleire omkom.

Naturkreftane kan vera valdsame i vêrharde Noreg, men me får vera glade over at slike uvêr knytta til orkansesongen i Atlanterhavet for det meste vert varsla i vår overvakande tid. Tenk på korleis ein slik uvarsla hauststorm måtte opplevast ein mørk oktoberdag i 1837!

Helsing Sigrid