Skyer og skydekke er noe av det mest dagligdagse og samtidig mest fascinerende i vår vær-hverdag, og er også tema for denne ukes leserspørsmål:
– Når Bergen omsider får blå himmel og pent vær, må da et tilsvarende område får tilskyende vær et annet sted?
Spørsmålet kommer fra Jens Damgaard som er forundret over et ganske sammensatt tema: Skyer. Svaret vil variere noe avhengig av tidshorisonten man ser på.
Vanndamp i løse luften
Skyer er kondensert vanndamp som tilsynelatende henger i løse luften. De består av vanndråper eller iskrystaller som bryter sollys på en slik måte at skyen fremstår hvit eller grå på himmelen.
Man deler gjerne skyer i to klasser - lagdelte eller konvektive. Lagdelte har stor horisontal utstrekning, men liten vertikal utstrekning. For sistnevnte er det motsatt. Forekomsten av disse to typene vil variere noe gjennom døgnet, og er forskjellig over land og hav.
Det er cirka 10-15 prosent mindre skyer over land enn det er over havet.
- Har du noe du lurer på? Send ditt spørsmål til yrmeteorologen@met.no
Jordens dyne
Jorden er til enhver tid dekket med cirka 50 prosent skyer - litt avhengig av hvordan man måler. Skyene reflekterer vekk 20 prosent av all solinnstråling, og har derfor en avkjølende effekt på jorden. Skyer har også en motsatt effekt ved at varme fra jorden holdes fanget under et isolerende «teppe».
Med dagens klima antar man at nettoeffekten av skyer (varme som reflekteres og varme som fanges) gir en lett avkjøling - jorden sett under ett.
Sesongvariasjoner
Fra år til år vil det globale skydekket variere med cirka tre prosent. Det er altså ikke slik at enhver «døende» sky erstattes av en ny sky på kort sikt.
Disse variasjonene henger ofte sammen med temperatursvingninger forårsaket av det storstilte klimafenomenet El Ñino/La Niña.
Klimaforandringer
Skyer spiller en vesentlig rolle i jordens energibudsjett, og er således en særs viktig brikke innen klimaforskningen.
Man vet med stor sikkerhet at temperaturen vil fortsette å stige i årene som kommer, men man vet ikke nøyaktig hvor mye dette vil forandre skyenes karakter, og om det kan ha en selvforsterkende effekt i tiårene som kommer.
Eksempelvis vil en økning i høye tynne skyer gi en netto oppvarming, mens lave tykke skyer vil gi en netto avkjøling.