Bølger som overrasker

Kysten etter en storm er et yndet turmål for mange. Store bølger som slår mot klipper og strand. Fascinerende syn og spennende å se om den neste bølgen blir høyere og mer imponerende.

De fleste som står og venter med kameraet, har vel lurt på om det er noe system i kaoset. Andre har blitt overrasket av store bølger - som fotografen i denne videoen fra bølgekraftverket i Øygarden (Hordaland):

Magiske tall

«Den sjuende bølge» er et kjent begrep i Norge. Den tredje bølgen sies å kantre skipet. Ivan Ajvazovsky (1817-1900), en russisk-armensk kunstmaler som hadde en fantastisk evne til at gjengi bølger på lerretet, har malt bildet «Den niende bølge».

De små primtallene 3, 5 og 7 samt tallet 9 har en spesiell status i mytologi og religioner. Frykten for uvær og bølger som kan kantre skuten har nok skapt denne relasjon mellom mytiske tall og bølgehøyder.

At bølger kommer i grupper er helt riktig. Det går bare ikke an å si at det er et spesielt antall bølger mellom de høyeste.

Høye bølger

Bølger dannes av vind. Vinden kommer med den energien som bygger opp bølger av alle mulige størrelser, fra små krusninger til etter hvert store bølger.

I skikkelig stormvær varsles det bølgehøyder på 15 meter i Norskehavet.

Vi oppfatter lettest de bølgene som er størst til enhver tid. Bølgehøyden som varsles, svarer derfor til et gjennomsnitt av den høyeste tredjedel av enkeltbølgene over et tidsrom. Enkelte bølger kan være nesten dobbelt så høye.

Lange bølger går fortere enn korte

Antall bølger i bølgegruppene varierer og endrer seg som tiden går. Det er fordi lange bølger går raskere enn korte bølger. Samspillet mellom alle bølgene som dannes når vinden blåser, gjør at innholdet i gruppen skifter hele tiden. Se faktaboks og eksperiment.

Så når vi står på klippen og ser at en stor bølge er på vei, kan den være borte før den når oss. Likedan kan store bølger tilsynelatende oppstå ut av «ingenting», og derfor kan det være svært farlig å gå for langt ut på klippene når det er uvær.