– Slike temperaturer har aldri før vært målt på planeten

Ferske tall viser at kloden har vært rekordvarm tolv måneder i strekk. Nå rykker 1,5-gradersmålet stadig nærmere, forteller norske klimaforskere.

Global temperatur april 2016 (NASA)

MYE VARME: Bare noen få deler av kloden var kaldere enn normalt i april 2016 (blå felter). Det meste av kloden var varmere enn normalt (rød farge).

Foto: NASA GISS

Denne uken kom nyheten fra amerikanske NOAA om at alle de siste tolv månedene har vært rekordvarme. Hver eneste måned fra mai 2015 til og med april 2016 har satt ny global månedsrekord for temperatur.

Den voldsomme varmen bringer verden nærmere målet som ingen egentlig ønsker å nå: En oppvarming på 1,5 grader.

Hvor nær er «målet»?

Under klimatoppmøtet i Paris i desember 2015 ble verdens politikere enige om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader, og aller helst under 1,5 grader, sammenlignet med førindustriell tid.

Grafen under viser hvordan verden, med de nye temperaturrekordene, nærmer seg dette «målet». Kanskje er også målet snart nådd, sier klimaforsker Helge Drange ved Bjerknessenteret som har laget grafene.

Det hele kommer an på hvordan tallene tolkes.

Global temperatur 1880-2016

DET BLIR VARMERE: Den svarte linjen viser årlig global temperatur. Søylene viser gjennomsnitt over ti år, som avvik fra middelperioden 1961–1990. Grønn sirkel viser faktisk temperatur tom siste måned. Antatt temperatur for hele 2016 er vist med vertikal grønn linje.

Foto: Helge Drange med data fra NASA og Hadleysenteret

– Om vi ser på enkeltår er vi godt over en grad i oppvarming, sier forskeren og forteller at temperaturforskjellen mellom 1880 frem til i dag ligger på rundt 1,4 grader.

Men det finnes også en mer forsiktig måte å beregne på, ved å sammenligne snittet av de første 20 årene med de siste 20 årene.

Helge Drange

EN GRAD: – Om vi ser på enkeltår er vi godt over en grad i oppvarming, sier klimaforskeren.

Foto: Helge Skodvin / Helge Skodvin
Tore Furevik

VARIASJON: Naturen bidrar til å løfte eller kompensere for den menneskeskapte oppvarmingen, sier Tore Furevik.

Foto: Arkivfoto: UiB

– Da blir oppvarmingen på like under en grad. Den blir mindre påvirket av om enkeltår er spesielt varme eller kalde, sier Drange og legger til:

– Dette er en forsiktig måte å estimere endringen på. For forsiktig vil mange hevde, og jeg er til dels enig. Men en kan ikke plukke ett enkeltår i hver ende av tidsserien for så å hevde at dette er lik endringen. Da er en selektiv og ignorerer tilfeldige variasjoner.

Naturen gir kjempehopp

– At dette skulle skje 12 måneder i strekk var det ikke mange som ville spådd, og heller ikke at temperaturen skulle bli så høy som den ble, sier Tore Furevik, Dranges kollega og direktør ved Bjerknessenteret.

En kraftig El Niño på toppen av generell oppvarming har bidratt til den voldsomme varmen, sier Furevik. Men El Niño har også fått hjelp av andre værfenomener.

Vindene på den nordlige halvkulen har oppført seg spesielt de siste vintrene. De har ført varm havluft inn over land og gitt kraftig oppvarming vest i USA og Canada og over store deler av Eurasia.

På kartet øverst finner du tydelig igjen dette mønsteret, sier Furevik.

– Det har ført til middeltemperaturer som aldri før har blitt målt på planeten, og ikke uventet har det vært rekordvarmt i måned etter måned.

I tiåret etter år 2000 var det omvendt, legger forskeren til. Da bidro naturlige variasjoner til å kompensere for den menneskeskapte globale oppvarmingen.