Stadig nye lavtrykk som feier inn over landet gir , som igjen gir fare for skred.
Dersom du ser på de vanlige symbolene og meteorogrammene på yr.no, får du ikke vite noe om skredfare. I får du derimot vite dette.
Skal du ut på tur, eller dersom du bare lurer på hvordan situasjonen er for ditt hjemfylke: Sjekk tekstvarselet!
Hva skjer?
Årsaken til at skredfaren nå er så stor, er en kombinasjon av tre ting:
- temperatrustigning
- nedbør
- vind
Elementene virker på snødekket slik at «strekkspenningene» i snøen ikke lenger klarer å holde snødekket sammen. Dermed løsner snøen, og faller ut.
Slik virker temperaturen
Overgangen til mildvær er viktig (men ikke nødvendig) for å utløse skred.
- Først stiger temperaturen, og snødekket blir mindre fast slik at skredfaren øker.
- Deretter stabiliseres snødekket gradvis fordi dannelsen av isbruer mellom krystallene går raskere. Da øker fastheten i snødekket og skredfaren avtar.
- Det er stor forskjell på en temperaturendring fra -30° til -10° og fra -4° til 0°. Når det er kaldt vil dannelsen av isbruer mellom snøkrystallene gå sakte, og vi kan få et ustabilt snødekke i flere dager etter et snøfall.
De fleste skred som forårsakes av temperaturstigning går i løpet av 0-6 timer etter at mildværet har kommet.
Slik virker nedbøren
Det er stor snøskredfare dersom:
- Det kommer 50-80 cm snø på 3 døgn og vinden er laber bris (7 m/s) eller mindre
- Det kommer 30-50 cm. snø på 3 døgn og vinden er frisk bris (10 m/s) eller mer
Forutsetningen er at terrenget er bratt nok til å kunne utløse skred.
Summeringen nullstilles dersom/når vinden skifter retning slik at forflytningen og oppbyggingen av snøen endrer karakter.
Det er ikke bare mengden nedbør som spiller en rolle; også intensiteten har noe å si. Hvis snøen rekker å stabilisere seg mens snøfallet pågår, blir rasfaren mindre.
Regn fører til at snødekket bløtes opp og fastheten avtar. Regn på nysnø gir lettere skred enn regn på gammel, «satt» snø. Skredfaren avtar raskt når regnet stopper.
Slik virker vinden
Ved sterk vind vil mindre snø falle rett ned. Vinden frakter snøen vekk fra forblåste steder og legger den fra seg i lé-områder,hvor det bygges opp fonner. Der pakkes gjerne snøen sammen, og vi får fokksnø.
Fokksnø kan motstå større påkjenninger enn løs snø. Det kan bygges opp store mengder fokksnø før det eventuelt går skred.
