Mykje skal klaffe for at me skal få den perfekte laussnøen i Noreg.
Krystalliserte kunstverk
I kortversjon er puddersnø laus og lett nysnø. Krystallane har falle enkeltvis og roleg i kaldt og stille vêr.
Då blir snølaget svært lett, og kan innehalde opp mot 99 prosent luft, fortel seniorforskar ved Meteorologisk institutt, Ketil Isaksen.
– Den beste puddersnøen består av klassiske snøstjerner. Spesielt typen med armar som bregneblad, «Fernlike Stellar Dendrites». Desse blir danna ved om lag −15 °C og er de største av snøkrystallane, med diameter på 5 mm eller meir. De kan bli ekstremt tynne og lette, fortel Isaksen.
Lag på lag
Men lettare snø, er ikkje alltid betre.
– Den optimale puddersnøen for ski- og brettkøyrarar er ikkje nødvendigvis den lettaste snøen, fortel Isaksen.
– Ein ynskjer å oppnå best mogleg flyt. Då må det nyfalne pudderlaget vera minimum 25–35 cm tjukt, og snølaget under må også vera eit pudderlag. Det optimale vassinnhaldet er på fire-åtte prosent, og bør vera størst i botn og avta mot toppen.
Vinden pakkar snøen
I Noreg er vinden vår verste fiende i kampen om puddersnøen.
– Som regel er snøen me opplever i Noreg noko omdanna. Snøen blir pakka saman av vinden, og den fine krystallstrukturen blir øydelagt.
Dei ideelle tilhøva er snøvêr som oppstår under stabilt kaldt vêr eller der temperaturen synk. Dei oppstår gjerne ved passasje av ein kaldfront, og luftfuktigheita må ikkje vera for høg.
– I kystnære strøk og område med høg luftfukt vil snøen ofte vera tyngre, altså tettare og med høgare vatninnhald, fortel Isaksen.
– Mange av fjella våre ligg i slike område. Snøen her kan også vera god for skikøyring, men vil som regel vera langt frå den «fluffy» puddersnøen me kan oppleve.
Noko anna som tek knekken på pudderet her til lands, er det skiftande vêret.
– Varmfrotspassasjar har høgare temperatur og fukt. Når dei passerer får puddersnøen høgare tettheit mot overflata. Då vil skia synke ned i den tørrare snøen under, men blir fanga av det noko tyngre overflatelaget.
Vil du lære meir om snø?