Tørkesommar: No minkar dei underjordiske vassreservane

Grunnvassnivået er snart kritisk lågt.

Kart frå senorge.no som samanliknar grunnvasstanden 9. juli 2018 med 9. juli 2017

EIT SJELDAN ÅR: Desse karta frå senorge.no vise den venta grunnvasstanden 9. juli i år, samanlikna med den frå 9. juli i fjor.

Foto: NVE/MET

– Dette er unormalt. Det burde ikkje vere så lågt nivå no.

Medan sola steiker det meste av landet, krympar dei underjordiske bassenga av ferskvatn med rekordfart. Sjeldan har Noregs vassdrags- og energidirektorat målt så lågt nivå på grunnvatnet i starten av juli. Og dei har målt i eit halvt århundre.

I store delar av Sør-Noreg, Trøndelag og sør i Nordland er grunnvassnivået svært lågt og framleis søkkande.

– Det er ikkje berre CO₂ som er mangelvare, utover sommaren kan det verte H₂O, seier Hervé Colleuille, seksjonssjef hjå NVE.

Flytande gull

Grunnvatn ein av dei viktigaste ressursane i verda. Det er vatn som gjennom porer og sprekker i bakken har enda opp djupt i grunnen, i store reservoar. Dei mineralrike dropane er godt eigna som drikkevatn, men spelar i Noreg ei meir sentral rolle i industri og som energikjelde.

Med lågare grunnvassnivå kan straumprisane gå opp, bønder risikerer å få tomme brønnar og elvar å verte tørre. Det passar dårleg, særleg i desse grøderike tider med høg skogbrannfare. Og då har vi heller ikkje noko i bakhand om overflatemagasina sviktar.

Fleire av NVE sine 80 målestasjonar viser eit grunnvassnivå som er svært lågt.

– Det er gjennomsnittleg 20 år eller meir mellom kvar gong grunnvasstanden på denne tida av året er like låg. Om tørka held fram utover sommaren kan det verte kritisk, seier seksjonssjefen.

Årsaka er den nedbørsfattige våren og forsommaren med høg temperatur og fordamping.

Ingen regnskyer i sikte

Etter ein mai prega av varmerekordar både i aust og vest, har også juni haldt fram i lik stil.

Stort sett har det vore mindre nedbør i juni enn normalt for store delar av Sør-Noreg, seier statsmeteorolog Kristian Gislefoss.

Kristian Gislefoss

KAN IKKJE LOVE REGN: Statsmeteorolog Gislefoss seier det nok ikkje vert regn i Sør-Noreg med det første.

Foto: Anniken Celine Berger / Meteorologisk institutt

Tala er nesten ikkje til å tru. Fleire stadar har fått under halvparten av normal nedbørsmengd. I Røros kom det berre 26 % av vanleg nedbørsmengd i juni, i Fredrikstad 35 %, og i Oppland måtte dei klare seg med skarve 15 %.

Og no skal landet gå inn i nok ei tørr periode.

Den store klimasamanhengen

I andre delar av verda merkar dei på kroppen at vatn ikkje er ein endelaus ressurs. Fleire byar er i ferd med å gå tomme. Tidlegare i år talde innbyggjarane i Cape Town dagar til vatnet tok slutt.

Colleuille trur ikkje Noreg kjem til å få fullt like store problem med vassforsyning, men meiner vi må vere budde på periodar med krise.

– Sjølv om menneskeskapte klimaendringar tilseier nedbørsauke også om sommaren dei fleste plassar i Noreg, så vil auka temperatur gjere at snøsmelting føregår tidlegare, og at fordampinga aukar både om vår og sommar.

Pressefoto av Herve Colleuille

FØLG MED: Colleuille oppmodar folk til å tenke over vassbruken.

Foto: NVE

Difor kan ein også få lengre periodar som no. Med lita vassføring i elvar om sommaren, låg grunnvasstand, og tørrare jord.

– Dette medfører gradvis auka sannsyn for skogbrann og kan gje auka behov for jordbruksvatning og utfordringar med vassforsyning, seier seksjonsleiaren.

Løysing frå oven

NVE følgjer situasjonen nøye, og rår vassverkseigarar til å følgje med på vasstanden i brønnar og drikkemagasin framover.

– Om nivåa byrjar å verte kritiske kan det vere aktuelt for enkelte kommunar å innføre restriksjonar, seier Colleuille.

Det grunnvatnet treng er regn. Jamn nedbør som søkk ned i jorda, ikkje kraftige byer der vatnet finn nye vegar.

– Gjerne fleire dagar med regn! Vi ser at mange stadar fort vil trenge minst 100 mm med regn. Men vi vil ikkje ha for mykje regn for fort heller, for då kan det jo verte både flaum og skred, seier han.