Vi er som oftast mest interesserte i vêret akkurat der vi er, og vi ofrar kanskje ikkje så mykje merksemd til andre delar av landet. Mentaliteten «det er eg som har det verst!» kan fort bli eit faktum, uansett kvar i landet ein bur.
Men det er endå ei kjend sak at hardhausar nordlendingar er vant til mykje vêr av alle slag, og at dei vasstette vestlendingane både får store dosar regn og vind. Det er fordi dette er utsette stader for «vestavêr».
Noreg ligg generelt utsett til med ei lang kystlinje mot det opne havet og ligg derfor rett i skotlinja for lågtrykka som kjem frå vest. Høst og vinter er høgsesong for kraftig vestavêr og stormar som kan ta med seg både storm, mykje nedbør og høg vasstand.
Kvifor lågtrykka er så kraftige på denne tida og kvifor dei kjem akkurat der dei gjer blir styrte av fleire faktorar, noko vi allereie har prøvd å svare på tidlegare:
Men kven er det som får gjennomgå mest? Pokalen og klageretten går heilt klart til eit av fylka med kystlinje mot vest. La oss ta ein titt på talen til stasjonane. Kven er det eigentleg mest synd på?
Berre Lurøy i Nordland har snike seg inn på ein 14.-plass, elles er det stasjonar på Vestlandet som toppar statistikken på årsnedbør. Det er jamt mellom medaljekandidatane, men det er Brekke i Sogn og Fjordane som tar ein knipen siger i kategorien.
Stormdagane er litt meir spreidd utover kystlinja vår, men gullmedaljen går til Hasvik i Finnmark som nesten har tre gonger så mange stormdagar som 10.-plassen.
Med den klare talen til statistikken, har vi òg ein soleklar samanlagtvinnar:
Den vêrutsette over alle vêrutsette, som både må tole nedbør i bøtter og spann og ulande vind, og som hermed blir tildelt Noregs vêrpokal er Sogn og Fjordane. Gratulerer!