I en ny forskningsrapport publisert av Amerikansk geofysisk union (AGU) anslås den totale mengden nedfryst kvikksølv på den nordlige halvkule å ligge på rundt 793 000 tonn, ti ganger mer enn menneskeskapte kvikksølvutslipp de siste tretti årene.
Beregningen er gjort ut fra målinger på 13 forskjellige steder i Alaska.
- LES OGSÅ:
Rammer øverst i næringskjeden
Global oppvarming gjør at områder med permafrost nå tiner opp. Frislippet av kvikksølv og andre miljøgifter kan få store konsekvenser for økosystemet og helsen til både mennesker og dyr.
– Permafrosten er en rest fra istiden. Når den smelter, kan mikroorganismer som har vært fryst ned bli sluppet løs. Vi har for eksempel sett at , sier professor Ivar Berthling ved Institutt for geografi på NTNU.
Permafrosten dekker ca. 20 prosent av jordens landareal og fins i polare og høyereliggende strøk. I Norge finner man permafrosten på Svalbard, i deler av Nord-Norge og over 1400 meters høyde i Sør-Norge.
– Trenger mer forskning
Førsteamanuensis Sebastian Westermann ved Institutt for geofag på Universitetet i Oslo sier han ikke er overrasket over funnene i permafrosten, som fra før er kjent for å inneholde mye metan og CO2, to av de viktigste pådriverne for global oppvarming.
– Dette er en av de aller første studiene på dette området, med et ganske begrenset datagrunnag. Vi trenger mer forskning på hvor stor betydning dette har og hva slags økosystemer man eventuelt må advare om, sier han.
STORE OMRÅDER: Dette kartet viser utbredelsen av permafrost. I Norge er det Svalbard, deler av Nord-Norge og enkelte fjellstrøk i Sør-Norge som har permanent tele i jorden.
Foto: International Permafrost Association (IPA)Kvikksølv er et metall som har flytende form. Naturlige utslipp kommer fra atmosfæren og stammer fra vulkanutbrudd og oppbrente stjerner, mens menneskeskapte utslipp skyldes kullkraftverk og annen industriell virksomhet.
Metallet blir fraktet til bakken med nedbør. I områder med permafrost blir kvikksølvet fryst fast og lukket inne, før det slippes løs igjen hvis bakken tiner.
Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene og hoper seg opp gjennom næringskjeden, først og fremst i fisk og skalldyr. Selv lave konsentrasjoner kan gi alvorlig skade på nerve-, fordøyelses- og immunsystemet.
- LES OGSÅ:
Usikre på miljøeffekten
Ifølge AGU er forskerne bak studien usikre på hvordan et gradvis frislipp av kvikksølv fra permafrostområdene vil påvirke miljøet.
– Et viktig spørsmål er hvilke områder som tiner og hvor raskt det skjer. Skjer tiningen langs kysten og ved elver, er veien ut i miljøet og næringskjeden kort, sier Berthling.
Westermann er enig og peker på det store tidsrommet tiningen trolig vil skje over.
– Jeg tror kvikksølvet vil ha mest lokal betydning i elve- og kystområdene som blir direkte påvirket av tining. Men vi har ennå ikke nok forskningsresultater til å si noe sikkert, sier han.
– Hadde alt tint raskt, ville det sfått store miljømessige konsevenser. Men da hadde virkingene av metan og karbondioksid vært langt større.
- LES MER:
