Derfor er meteorologen opp ned

Væråret 2014 har vært alt annet enn normalt. Her er tre grunner til at det ble snudd på hodet:

1. Øst ble til vest, vest ble til øst

Vintrene på Østlandet er vanligvis solrike, men i år var den like grå som en tallerken med grøt. Den første vintermåneden i år hadde de usle 7 timer og 19 minutter med sol - mot normalt 40 soltimer. Samtidig kom det på det meste hele to til tre ganger mer nedbør enn det som er normalt.

Mens Sør- og Østlendingene ble gråere og gråere i fjeset, var situasjonen en helt annen på Vestlandet, Trøndelag og i Nord-Norge. Folk i Harstad, Bodø, Narvik, Tysfjord og Fauske så ikke så mye som et snøfnugg eller en regndråpe i januar, og det tørre været bidro til alvorlige branner i Lærdal, Flatanger og Frøya. Januar 2014 ble da også den tørreste januar-måneden på over hundre år.

Grunnen til den unormale etterjulsvinteren ser du her:

Det unormale værmønsteret var temmelig ekstremt og langvarig, forteller Smits.

– Det kom drabelig mye snø i høyere strøk østafjells, mens det var bar mark nord på Vestlandet og i Trøndelag. Vi så også at snøen denne vinteren la seg opp i nord- og nordvestvendte hellinger, ikke øst og sørøstvendte som er mest vanlig.

2. Syden flytta til Norge

De som reiste til sydligere strøk i juli gjorde en bomtur, i alle fall om de reiste kun for å få mer sol og varmegrader. Værmessig snudde Europa seg nemlig helt på hodet i sommer, og mens vi her nord koste oss med sol, sol og atter sol, fikk land vi vanligvis forbinder med supervær det vått og kjøligere.

Juli ble tidenes varmeste siden målingene begynte i 1900, og som om ikke det var nok ble Norge verdens "værvinner". På dette kartet kan du se hvilke steder i verden som hadde der relativt varmest og kaldest i juli:

Klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Hans Olav Hygen, trakk i ettertid fram flere faktorer som kan ha skapt den norske supersommeren:

• Et kraftig høytrykk lå øst for Norge, mens et annet lå langt sør, ved Azorene. Sammen klarte disse å holde unna lavtrykkene som vanligvis kommer fra USA, over Atlanterhavet mot Norge.
• Mange lavtrykk ble i stedet liggende og surre på østkysten av USA. Noen av dem ble sugd inn mot Sør-Europa, mellom de to høytrykkene.

Les også: En sommer vi sent vil glemme II 86 varmerekorder i juli

3. Kalde Norge kan bli rekordvarmt

2014 ser ut til å bli rekordvarmt, både her i Norge og i verden for øvrig. De kokvarme sommermånedene gjorde at varmerekordene kom på løpende bånd her i landet, og selv om 2015 ikke har meldt sin ankomst enda, tyder alt på at vi legger tidenes varmeste år bak oss her i Norge.

I begynnelsen av denne måneden viste statistikken at temperaturen i desember måtte bli mer enn tre grader lavere enn normalt for at det ikke skal bli norsk varmerekord.

– Mest sannsynlig blir det rekord. Ferske tall til og med 21. desember viser at ingen målestasjoner ligger an til å oppleve et år kaldere enn normalen, sier John Smits.

Også globalt kom den ene varme måneden etter den andre. Frem til november så det ut til at verden aldri hadde vært et varmere sted siden målingene startet i 1880, men i årets nest siste måned kjølte verden seg noe ned. Først etter at desember-statistikken er klar litt ut i januar vet vi om 2014 ble tidenes varmeste år.

Mens vi venter gir disse to deg et tilbakeblikk på vær-året 2014 på NRK1 klokka 19:30 i kveld: