Ber brønneigarar melde seg

Årets tørke kan vere ein forsmak på åra som kjem – no vil Noregs geologiske undersøking kartlegge alle brønnar i landet, slik at dei kan førebu seg på tørke også i framtida.

Det er lite vann i Loeselva som går mellom Hokksund og Steinberg i Buskerud etter lite nedbør.

LITE VATN: Den nedbørsfattige sommaren har ført til nesten tørre elvar.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Den verste tørken landet har sett på 70 år held fram. Den etterlengta jamne nedbøren kjem ikkje, i staden drysser regn frå ettermiddagsbyer som ikkje klarer sløkke tørsten.

Det er på langt nær nok for dei underjordiske grunnvassreservoara som stadig minkar, eller brønnane som vert tomme.

Fleire kommunar informerer no innbyggjarane sine om kva ein skal gjere om vassforsyninga sviktar.

Er brønnen din tom?

– Vi kan ikkje motverke naturen, og konsekvensane vil variere frå stad til stad, men vi må samle meir informasjon om grunnvassnivået for å planlegge betre for framtida, seier Johannes de Beer.

Portrettbilete av hydrogeolog Johannes de Beer frå NGU

EKSTREMT: – Eg kan ikkje hugse sist grunnvassnivået var så lågt på denne tida, seier Johannes de Beer. Det er ekstremt.

Foto: GEIR OTTO JOHANSEN

Han er hydrogeolog hjå Noregs geologiske undersøking (NGU). Dei freistar no å få betre kunnskap om omfanget av tørken.

– Om ein 50 meter djup bora brønn er tørr, så gjev det eit bilete av kor alvorleg situasjonen er, seier han.

I den nasjonale grunnvassdatabasen (GRANADA) er det registrert rundt 100 000 brønnar. De Beer trur det verkelege talet er dobbelt så høgt. Private brønnar som er gravne, ikkje bora, har ikkje registreringsplikt. NGU veit ikkje om det er vatn i desse brønnane. Det er difor usikkert korleis grunnvasstilstanden er, og kva område som er mest sårbare i tørketider.

Difor oppmodar NGU no alle som har brønn, anten den er graven eller bora, til å melde frå om den gjev vatn.

Eit kart som syner korleis tilstanden er for grunnvassnivået per 17 juli 2018

FARETRUGANDE RAUDT: Kartet syner grunnvasstilstanden i Noreg, 17. juli 2018. Målestasjonane til NVE og NGU er i naturområde, ikkje hjå busetnader.

Foto: senorge.no

Betre råd

– Dette skal hjelpe oss med å kartlegge grunnvassressursane betre. Då kan vi gje betre råd om korleis vi bør bruke dei eksisterande ressursane, og vi kan etablere vassforsyning der den er trygg, seier de Beer.

Kartlegginga skal gje NGU detaljkunnskap om både tilstand og tilgang til grunnvatn. Kva område i landet er mest utsette, og korleis kan ein sikre vassforsyning der? Er ei løysing å bore djupare brønnar? Må restriksjonar verte innførte tidlegare slik at vatnet varer lenger? Eller må vi tenke heilt nytt om vasstilgang?

– Vi har ikkje nok fakta, seier de Beer.

Ei berekraftig framtid

Denne informasjonen kan vere avgjerande i framtida, då årets sommar kan vere ein forsmak på komande år.

– Vi ventar slike klimascenario. Klimarapportar peikar på at det skal verte slik, også i Noreg. Tørkeperiodar vil komme oftare og vare lenger om sommaren. Det er viktig å vere førebudde på det, seier hydrogeologen.

Han legg heller ikkje skjul på at tørken vi opplever i år er skremmande.

– Eg er jo bekymra med tanke på klimaendringar og tørke. Landbruket er sjølvsagt særleg påverka av dette. Vi ser konsekvensane no.

– Vi kan ikkje stoppe ei vasskrise. Vi kan ikkje unngå at elver vert tørre, og vi kan ikkje sørge for at det kjem meir nedbør, seier Johannes de Beer.

Men vi kan vere meir førebudde.

For konsekvensane av tørken er mange.

Kåre Vigesdal

VISNA: Sjå bilete av kva tørken har gjort med det frodige landskapet.

Foto: Kåre Vigesdal
Lite regn og høye temperaturer har gitt tørke i skog, bekker og jorder.