– Våren 2011 blir helt på det jevne

Årets vinter har i perioder vært kald flere steder i landet vårt, og mange er nok klar for at vårsolen skal varme frosne kropper.

Ifølge sesongvarselet blir det ikke en varmere vår enn normalt i år, men trøsten får være at våren ikke blir særlig kald..

– Sesongvarselet for våren byr ikke på de helt store overraskelsene for Norge, forteller klimaforsker ved Meteorologisk Institutt Ketil Isaksen.

Sesongvarselet for mars, april og mai, viser at temperaturen for Norge vil ligge en halv til én grad over normalen.

• Er vinterkvoten brukt opp?

Varm vår på Svalbard

«Normalt vær» er imidlertid ganske kaldt. Normalen er nemlig et gjennomsnitt av været i tredveårsperioden 1961-1990.

I disse årene var det en god del kaldere enn det vi er har vært vant med de siste to tiårene. Dermed vil en vår med 0,5-1 grader over normalen bli en helt «vanlig» vår.

Områdene rundt fastlands-Norge får en varmere vår. Det varsles temperaturer 1,5 grader høyere enn normalen i Danmark, Tyskland og Finland.

– Også for Svalbards del blir våren varm. Der varsles det temperaturer på 2 til 2,5 grader over normalen. Men slik har det stort sett vært de siste årene, sier Isaksen.

• Vinteren 2009/10: Meteorologene får pepper

Kald vinter = kald vår

Men skal vi tro statistikken blir våren en ganske annen enn det sesongvarselet tilsier. Sannsynligheten for at en kald vinter følges opp av en kald vår, er nemlig stor.

– Og årets vinter har vært relativt kald. November og desember var kalde, januar var relativt mild - det var også starten på februar. Men så ble det kaldt igjen denne uken. Hvis de to neste ukene også blir kalde, ser det ut til å bli en gjennomgående kald vinter, forteller Isaksen.

I denne tabellen ser du hvordan forholdet mellom vinter og vår har vært, de siste 110 årene:

– Usikkert varsel

Foreløpig denne vinteren ser sesongvarselet ut til å ha bommet. Absolutt hele Norge skulle få en vinter som var varmere enn vanlig.

– Sesongvarslene er generelt veldig usike for vår del av verden, forteller Rasmus Benestad som har ansvar for sesongvarslene til Meteorologisk institutt.

Sesongvarselet er opprinnelig laget for områdene ved ekvator, for å varsle El Nino. Varselet gir ganske godt treff for halve jordkloden, men det blir trøblete her nord.

– Nord-Europa er et av de stedene det er vanskeligst å si noe om. I våre breddegrader er det andre ting som spiller inn på været enn i tropene, som snø og sjø. Blant annet er Nord-Atlanteren vanskelig for modellene vi bruker, forteller Benestad.

Han vil likevel påpeke hvor bra disse varslene er - for de andre delene av verden.

– Det er egentlig helt utrolig hva disse modellene får til. De beskriver været over hele kloden - at det regner i India, og er tørke i Afrika. Og det er det beste verktøyet for å varsle El Niño. Men her nord vet vi at de ikke treffer spesielt godt, sier han.