Tror vinteren blir iskald

Men i Norge møter den danske eksperten motstand.

Kald vinter i Trondheim

TRONDHEIM: Hadde stort sett minugrader fra desember til mars i fjor. Kaldest var 23. februar med - 24,3 grader.

Foto: Harald Sveian

Artikkelen er flere år gammel.

Brrr... Vi har nok en iskald vinter i vente, advarer den danske klimaforskeren John Cappelen (DMI) i dagens utgave av avisen politiken.

Erik Kolstad

Vinterværet starter ofte høyt over hodene våre, sier Erik Kolstad.

Foto: Fredrik Arff
Lise Faksvåg Dukan

Lise F. Dukan fikk istapper på øyenvippene da det var -36,8 på Røros i fjor.

Foto: Lise Faksvåg Dukan
Værfenomenet som gav den ekstreme kulden i fjor, ser nemlig ut til å gjenta seg, sier dansken.

Vestaværet uteble

Vinteren 2009/10 blåste det ofte fra øst, og det gav kaldt og tørt vær. De våte og milde lavtrykkene fra vest, som vi er så godt vant med, var en sjeldenhet.

Grunnen var at lavtrykkene feide inn over Sør-Europa i stedet for Nord-Europa. Dette skjer når den såkalte NAO'en er negativ (se faktaboks).

Når en ny vinter står for døren, er NAO'en nok en gang negativ, sier den danske forskeren.

– Vi befinner oss i en meget sterk og langvarig fase nå, som tilfellet var sist vinter. Og når vi er i en negativ fase er det sjanse for en kald vinter i det nordvestlige Europa.

Skeptisk

Blant norske eksperter får den danske forskeren motstand.

– Jeg kan ikke stille meg bak en slik påstand. Så langt har ikke NAO'en vært særlig negativ, og om den hadde vært det, hadde den ikke trengt å holde seg så lenge som i fjor, sier Erik Kolstad ved Bjerknessenteret i Bergen.

Akkurat nå er NAO’en svakt negativ, og et varsel fra amerikanske forskere tyder på at den kan forbli slik en stund til. Men utover det er det umulig å si noe som helst.

– Varselet går bare to uker frem i tid. Det ser ikke ut til at noen tør å lage varsler for en hel vintersesong mer, sier klimaforskeren og sikter til fjorårets heller miserable sesongvarsler.

Ser tegn i stratosfæren

Når vestavindene stopper opp om vinteren, starter det ofte i stratosfæren, 15-30 kilometer over hodene våre. Deretter forplanter det seg i rykk og napp nedover til bakken, forklarer Kolstad.

– Du ser det veldig ofte først der oppe. I år er det ingen tegn i stratosfæren til at vindene skal stoppe opp slik de gjorde i fjor.

– Det som skjedde i fjor var ikke mer mystisk enn at vi ikke fikk de milde, sørvestlige vindene vi er vant til, legger forskeren til.

Mange meninger

Den siste tiden har teoriene til en russisk forsker, Vadim Zavodchenkov, gått som en farsott på nettet. Russeren tror dette blir den kaldeste vinteren på tusen år, fordi Golfstrømmen har blitt svakere.

Denne teorien blir avkreftet av NASA, ifølge adressa.no. Heller ikke Erik Kolstad har noen tro på russerens teori.

Men det finnes andre teorier om en kald vinter, som Kolstad mener har større troverdighet.

– Noen mener at et unormalt stort snødekke over den nordlige delen av Russland sent på høsten kan gi en kald vinter. Mye snø danner høytrykk som har en tendens til å flytte seg bortover til oss.

– Det er så mange ting som påvirker vinterklimaet at det er utrolig vanskelig å varsle på forhånd, avslutter Kolstad.

LES OGSÅ: