Uken som gikk har vært preget av voldsomt uvær mange steder i landet, spesielt i Nord-Norge, som torsdag. Vinden var stedvis ekstremt sterk og gjorde mye skade.
Men hvorfor blåser det?
Varm og kald luft
Vind er luft som beveger seg. Når luft blir varm, stiger den oppover. Det er derfor røyk fra et bål, eller damp over en kjele med kokende vann, går oppover. Når luften blir kald, synker den nedover.
Du kan teste ved å åpne fryseskapet og holde hånden like over den øverste hyllen. Da vil du nok føle at det er omtrent samme temperatur der som i resten av rommet. Flytter du hånden under den laveste hyllen, vil du kjenne den kalde lufta som kommer ut av fryseren.
Det er fordi kaldlufta synker.
Luften utendørs blir varmet opp ujevnt fordi solen skinner ulikt forskjellige steder.
Iblant er også sjøen så varm at den er med på å varme opp luften. Andre ganger blir sjøen kald nok til å kjøle ned luften.
- LES OGSÅ:
Luft som stiger og synker
Når den varme luften stiger oppover, blir den borte fra bakken, men i naturen kan det ikke være tomt for luft noen plasser. Derfor kommer det kaldere luft fra andre plasser som erstatter den varme, stigende luften. Da blir det istedet tomt der hvor den kalde luften var før den flyttet på seg.
Av og til fylles det tomrommet opp av enda kaldere luft fra andre steder, men det hender at det ikke finnes noen steder på bakken hvor den luften kan komme fra. Da synker ned mer luft ovenfra.
Samtidig blir den varme luften som stiger oppover stadig kaldere.
Når den kommer til en viss høyde blir den så kald at den ikke kan stige lenger. Da beveger den seg bortover i høyden stedet for oppover, mens den fortsetter å kjøles ned.
Til slutt er den så kald at den synker nedover igjen. Da kan den erstatte kald luft på bakken som ble flyttet for å ta plassen til varm, stigende luft.
På denne måten blir det massevis med luft som beveger seg rundt om i landet, og det er akkurat derfor det blåser.
Det er også andre ting som også er med på å styre nøyaktig hvordan luften beveger seg, som for eksempel fjell, daler og formen på kysten.
Lurer du på noe? Send spørsmålet ditt til oss på epost: yrmeteorologen@met.no
