De neste dagene er det varslet flom på Vestlandet, og mange steder er nedbøren ventet å komme som regn helt opp mot 1000 moh.
– Det er snøskredfare i hele fjellet i Sør-Norge men avtagende østover. Jo nærmere kysten man er, desto større er sjansen for snøskred, forteller skredekspert Frode Sandersen ved Norsk Geoteknisk institutt (NGI).
Stor snøskredfare enkelte steder
Mange steder i landet er snøskredfaren på rundt 3 nå. (Se snøskredskala nedenfor)
Nord-Norge: Det er kommet en del snø, og snøskredfaren ligger stort sett på 3.
Sør-Norge: Skredfaren ligger på 2 lengst øst i fjellet, på 3 i mellompartiet mens den ligger på 3 og 4 på deler av Vestlandet.
- Sjekk skredfarevarsel for 17. - 23. februar
- Betydelig snøskredfare i Sør-Norge
- Les også: Slik blir været denne uken
Sjekk snøskredvarsel for ditt område:
Bruk ditt eget hode!
Selv om det legges ut snøskredvarsler kan du ikke stole blindt på dem. Dette er grove varsler som gjelder store områder.
– Man må alltid gjøre lokale vurderinger. Skiløperen må alltid gjøre vurderinger for fjellsiden han står ovenfor. Varsler vi skredfare 3 kan det være lommer med skredfare 4 og steder med skredfare 1 og 2, forklarer Sandersen.
Den europeiske skredfareskalaen
Snøskredvarsler fra NGI gis i henhold til den europeiske skredfareskalaen. Skalaen går fra faregrad 1 som er liten skredfare til faregrad 5 som er meget stor skredfare.
Slik ser skredfareskalaen ut:
Forklaringer til skala:
- Naturlige skred: Utløst uten menneskelig påvirkning
- Hengretning: Kompassretningen skråningen vender mot (sett nedover skråningen)
- Utsatte steder: Spesielt farlige steder
* Kan være beskrevet i mer detalj i teksten i et skredvarsel (bl.a. avhengig av høydenivå, hengretning (le-side, skyggeside) og terrengforhold).
- Moderat bratt terreng: Heng slakere enn ca. 30 grader
- Brattheng: Heng brattere enn ca. 30 grader
- Ekstreme heng: Terreng spesielt skredutsatt på grunn av bratthet (vanligvis brattere enn ca. 40 grader), terrengform, nærhet til rygg, underlagets ruhet.
** Tilleggsbelastning:
- Stor (f.eks. gruppe skiløpere uten avstand, snøskuter, sprengning).
- Liten (f.eks. en skiløper, snowboarder, en person på truger)
Hva skal til for å utløse snøskred?
Snødekket, terrenget og været bestemmer snøskredfaren i et område. De fleste skred går under eller like etter større snøfall. Snømengden som skal til for å utløse skred avhenger av vind og temperaturendringer.
- STERKT SNØFALL: Generelt øker skredfaren ved sterkt snøfall (mer enn ca. 20 cm pr. døgn), i kombinasjon med vind eller når lufttemperaturen stiger brått.
- SOL eller REGN: Skredfaren øker også når det er kraftig solinnstråling eller når det regner på snødekket.
- BRATTE SKRÅNINGER som ligger i lé for vinden er mest utsatt for skred. Unngå derforbratte skråninger hvor det ser ut til å ligge mer snø enn ellers i fjellsida.
Vær også oppmerksom i mindre heng dersom du har mistanke om skredfare. Selv om overflaten virker fast og hard, kan løse lag nede i snødekket medføre skredfare. Vær ekstra varsom dersom du ser at det nylig har gått skred.
Hører du «drønn» i snødekket, er dette tegn på skredfare.
Vil du vite mer om skred?
- yr.no: Alt om snøskred og snøskredvarsling, slik oppstår snøskred
- met.no: Fakta om snøskred
- UT.no: Skredvett på topptur, lær deg å vurdere skredfaren
- ngi.no: Lær om snøskred her