Normal

Gamle værtegn – fleip eller fakta?

Kan rognebær og kyr virkelig si oss noe om hvordan været blir? Statsmeteorolog John Smits gir deg sannheten om 15 utvalgte værtegn.

værtegn

FLEIP ELLER FAKTA? Det finnes en lang rekke værtegn. Noen handler om planter og dyr, som kuer og rognebær. Og noen av dem er det faktisk hold i.

Artikkelen er mer enn ett år gammel.

Gamle værtegn er nettopp det. Gamle. Noen er så gamle at de har sin opprinnelse 3000 år tilbake i tid. Noen værtegn er datobaserte, mens andre handler om dyr og planter. Det som skjer på himmelen er også et klassisk utgangspunkt for mange værtegn. Kan man stole på dem?

– Generelt vil jeg si at det er fornuft i en del av disse ordtakene. Mange har oppstått etter erfaringslæring og har overlevd gjennom muntlig overlevering. Det er ingen hundreprosentsregler i disse værtegnene. Men noen av dem stemmer ofte nok til at de er blitt et værmerke å ta på alvor, sier John Smits.

Vi ga statsmeteorologen 15 værtegn i ulike kategorier og spurte: Fleip eller fakta?

1. Ring rundt månen (eller solen) varsler om værskifte

Halo

HALO: Ser du denne, kan det være en forløper til lavtrykk.

Foto: Carl Ludvig Kjelsen

Fakta: – For å se en hel ring rundt månen eller solen, må det være lite skyer, så et værskifte er da som regel til det verre. Den ringen man ser er sannsynligvis en halo, som betyr at lyset fra solen reflekteres i små ispartikler som finnes i høytliggende, tynne skyer, såkalte cirrus-skyer. Slike skyer er så tynne at man nesten ikke ser dem, men de er er forløpere til lavtrykk.

2. Regnbue om kvelden varsler godvær

Fakta: – Stemmer ofte nok til å si at det er fakta. For å se regnbuen, må du ha solen i ryggen og regnet foran deg. Om kvelden står solen lavt i vest, og ser du regnbuen da, betyr det at det er lite skyer i vest og at lokale regnbyger trekker østover. Derfor er det ganske god sannsynlighet for at det blir godvær neste dag. Omvendt, hvis det er regnbue om morgenen når solen står i øst, tyder det på at regnet er på vei inn fra vest.

3. Når solen går ned i sekk, står hun opp i en bekk

Solnedgang i Trollsundet mellom Ingøy og Rolvsøy

NED I SEKK: Opp i bekk. Joda, det kan stemme, det.

Foto: Bernth R. Sjursen

Fakta: – Dette er litt i samme kategori som forrige værtegn. Når solen forsvinner ned i et skydekke i vest, er det sannsynlig at skyene er på vei østover, der du er. Det kan selvsagt være at det ikke er regn i de skyene som er på vei mot deg, men det er ofte et dårlig tegn.

4. Stor flo spår styggevær, stor fjære spår godvær

Fakta: – Dette kan vi nok karakterisere mest som fakta. Vi vet jo at flo og fjære styres av gravitasjonskreftene fra sol og måne, men været (lufttrykket) betyr også en del. Når det er lavtrykk og pålandsvind, er det gjerne styggevær samtidig. Lavt lufttrykk gjør at havflaten buler noe opp i lavtrykksområdet, og vannstanden blir høyere enn vanlig. Spesielt merker man det på floen. Ved høytrykk presser lufttrykket havflaten ned, og det blir lavere vannstand enn vanlig. Og når det er høytrykk vet vi jo at det veldig ofte også er ganske pent vær

5. Mye rognebær gir lite snø/Mye rognebær gir mye snø

Rognebær rogn

BARE TULL: Rognebærene kan ikke varsle snømengde neste vinter.

Foto: Bjørn E. Halvorsen

Fleip: – Dette er bare tull. Værtegnet finnes i begge varianter, både at det blir lite snø, eller mye snø, det varierer litt etter hvor du bor i landet. Men ingen av dem stemmer. Hvor mye bær det er på treet sier vel heller noe om hvordan sommeren har vært. I samme kategorien har du værtegnet som sier at hvis ekornet bygger matlageret høyt, blir det mye snø neste vinter. Bare tull det og. Det kan like gjerne bety at ekornet er redd for flom.

6. Svalene flyr høyt mot godvær, men lavt når det blir dårlig vær

Fleip og fakta: – Dette kan det forsåvidt være noe i, men det avhenger av hvilken tid på døgnet det er. Svalene er hele tiden på jakt etter mat, altså innsekter. Når insektene flyr høyt om dagen er det rolige forhold med lite vind. Når det er regn og vind, gidder ikke insektene å fly høyt. Men de flyr ikke rundt der oppe hele natten, insektene trekker ned mot bakken om kvelden, det er jo da du kjenner myggen, ikke sant? Svalene flyr etter insektene, uansett hvor de er.

7. Tar kyrne veien mot fjellet, blir det godt vær. Søker de mot hjemmemarken, blir det ruskevær

Kyr på beite på Holmemstranda i Rauma

FØLSOMME KYR: Når det gjelder korttidsvarsel, kan det lønne seg å følge med på kyrne.

Foto: Gunnar Sandvik / NRK

Fakta: – Dette er ikke vitenskapelig begrunnet, men dyrene er verdt å følge med på. De har sterkere sanser enn oss mennesker, og er vare for trykkendringer og fukt, som jo noen mennesker også er. Forutsetningen for å følge med på dette er naturligvis at dyrene går fritt. Dette stemmer ofte nok til at det kan sies å være fakta. Men det er et korttidsvarsel, altså!

8. Morrasur kjerring gir frydefull kveld

Fakta: – Dette er jo åpent for tolkning, men hvis tolkningen går på at den morrasure kjerringen er en disig og grå morgen, så kan det godt stemme. Hvis vi er inne i en periode med mye godt vær og morgentåke langs kysten, så løser den seg ofte opp. Grå sommermorgen gir ofte en fin sommerdag.

9. Ask før eik gir steik, eik før ask gir plask

Eik

50/50: Heller ikke eiken kan si noen om været.

Fleip: – Mange har prøvd å verifisere dette, men det blir litt som rognebærene, det en en 50/50-sjanse. På engelsk går værtegnet for øvrig slik: "Ash before oak means soak, oak before ash means splash". Vått uansett, altså.

10. Er det over 25 varmegrader på solsnudag (21. juni), skal en få mye hete den sommeren

Fleip: – Det finnes mange gamle værtegn som er knyttet opp mot spesielle datoer. Dette er fra Gaular. Og har du 25 varmegrader der i juni, så ligger det sannsynligvis et høytrykk over deg med varmluft fra sør. Men hvor lenge det varer er ikke godt å si. Dette er fleip, bare fleip.

11. Edderkoppen spinner bare når det er fint vær i vente

Edderkopp i spindelvev

VÆRET NÅ: Hvis det er fint vær når edderkoppen spinner, er det mye som tyder på at det er fint vær...

Foto: NRK

Fleip: – Det er vel heller slik at edderkoppen spinner når det er fint vær. Sånn sett er det mer et uttrykk for hvordan været er akkurat nå. Og det ser du jo selv. Som værvarsel er det ikke til å stole på.

12. Som jonsokværet er, blir sommeren

Fleip: – Dette er et velkjent værtegn i hele landet. Mange datoværtegn er koblet mot gamle katolske messedager og primstaven. Det er også et som heter "jonsokregn er som gull og varer i seks uker".

13. Når skodden legger seg i dalbunnen, blir det en god dag

Askøybroen i tåke

SKODDE: Om sommeren kan morgentåke betyr fint vær senere på dagen.

Foto: Egil Eliassen

Fleip og fakta: – Det avhenger av tid på året. Om sommeren og tidlig på høsten kan dette være riktig. Da er det gjerne et høytrykk som har lagt seg, og mens det er tåke i dalbunnen er det fint vær over. Så spørs det hvor standhaftig tåken er. Sommer og tidlig høst vil tåken lettere løse seg opp utover dagen, når solen tar tak. Jo lenger ut på høsten man kommer, jo mindre sannsynlig er det at solen klarer å løse opp tåken.

14. Regn 2. juli spår regnsommer (værtegn fra Elverum)

Fleip: – Bare vås. En del værtegn har oppstått som følge av tilfeldigheter, og blitt koblet med begivenheter som folk har husket. I gamledager tok bøndene slåtten på denne tiden, og regn var den store skrekken.

15. Tordenvær gir væromslag

Kraftig tordenvær i Hamar

TORDENVÆR: Det trenger ikke å bety værskifte.

Foto: Audun Kristiansen / NRK

Fleip og fakta: – Det kommer an på værsituasjonen. Er det pent vær og ettermiddagsbyger med torden, kan det være en stabil situasjon som varer i flere dager. Men i tilfeller hvor det har vært en lengre periode med varmt og tørt vær, betyr det at det har ligget et høytrykk over Norge. Etter en uke eller to vil dette begynne å flytte på seg. I utkanten av høytrykket ligger det ustabile luftmasser, og når det beveger seg over et område der varmen ennå ikke har gitt seg, kan det bli fuktig og lummert. Så i tilfeller der torden er en følge av et høytrykk på vei bort, er det snakk om væromslag.