Kontrasten mellom de to siste norske somrene kunne ikke vært større. Været hang seg opp, med helt ulike fortegn. Hvorfor ble det slik? Kan det være starten på en ny trend?
– Det har vært en het debatt om dette, sier klimaforsker Erik Kolstad ved Bjerknessenteret.
– Vindretningen betyr alt
HETT TEMA: Hvorfor henger været seg opp? Forskerne er uenige, sier klimaforsker Erik Kolstad.
Foto: Fredrik Arff
HER ER JETSTRØMMEN: Jordkloden sett ovenfra. På nordpolen er det kald luft (blå farge) mens den varme lufta ligger lenger sør (rød). Området der de to luftmassene møtes kalles polarfronten og her oppstår også jetstrømmen.
Foto: met.noDen kalde 2015-sommeren startet allerede i mai. Kjølig luft fra havet i vest strømmet inn over landet og varmehungrige nordmenn måtte beholde vinterjakka på. Lenge.
- Sommerværet oppsummert: Kaldere enn normalt
I fjor kom vindene fra andre kanten og pumpet inn luft fra det varme kontinentet.
– Hvor vindene kommer fra betyr alt, sier Erik Kolstad. Tidligere i år publiserte han forskning som viste at vindene har tendens til å henge seg mer opp enn man tradisjonelt har trodd.
Dette skjer særlig om vinteren og sommeren, legger Kolstad til og forklarer at den såkalte jetstrømmen må ta skylden når været henger seg opp. Jetstrømmen styrer hvor lavtrykkene oppstår, hvordan de beveger seg og dermed også hvordan vindene blåser.
– Du klarer ikke å få været til å henge seg opp om ikke jetstrømmen gjør det, sier Kolstad.
– Riv ruskende uenige
Men hvorfor oppfører jetstrømmen seg så rart? Her blir saken straks mye morsommere. I hvert fall mer komplisert.
I januar publiserte den amerikanske forskeren Jennifer Francis en rapport som har skapt stor debatt. Hun mente å ha funnet bevis for at et varmere Arktis ville gi større buktninger i jetstrømmen. Den ville også bevege seg saktere.
Resultatet kunne bli mer ekstremvær og at været hang seg opp. Iskalde vintre i USA har vært trukket frem som eksempler på hva man har i vente.
Men...
– Det hun sier er sannsynligvis feil. I ettertid har det kommet flere artikler som går hardt ut og sier at det ikke har noe for seg, sier Kolstad.
Francis og andre forskere er riv ruskende uenige i denne saken, legger han til.
Kanskje har El Niño effekt?
En annen forklaring på den dårlige sommeren i 2015 kan være El Niño. Akkurat nå vokser værfenomenet, som hører hjemme i Stillehavet, seg stadig sterkere.
El Niño kan få effekter på vær og klima over nesten hele kloden. Men koblingen til Nord-Europa og Norge har vært vanskelig å finne.
Likevel. Kanskje er denne sommeren et unntak?
– Det er ingen tvil om at El Niño påvirker jetstrømmen. Det er derfor den har kraftig effekt på været i Amerika. Men om effekten holder helt fra det varme Stillehavet til Norge er vanskelig å si, sier Erik Kolstad.
– Kanskje er det slik at dersom du har El Niño kombinert med andre forhold, får det effekt på sommerværet i Norge. Og om en av puslespillbitene forsvinner blir det annerledes. Her er det vanskelig å finne sammenhenger.
JETSTRØMMEN SKAL PASSERE ROCKY MOUNTAINS: På vestsiden av fjellene ligger Stillehavet, som akkurat nå er uvanlig varmt på grunn av El Niño. Fjellene får jetstrømmen til å bukte seg før den treffer Norge. Kanskje kan virkningen av El Nino, som et unntak, strekke seg helt frem til Norge?
Foto: Dougtone / Flickr
