«Limet» i bakken forsvinner

Permafrosten i Norge er ikke så kald som det kan høres ut til. Det er bare snakk om null til tre minusgrader, forteller forsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt.

Dermed er det ikke mye som skal til før «smeltepunket» er nådd. I verste fall kan konsekvensene være enorme og livsfarlige fjellskred.

– Vi er helt klart sårbare. Mange områder er i ferd med å tine ganske raskt, sier Isaksen som selv overvåker flere områder med permafrost i Norge.

Kan bli katastrofe

Det som bekymrer forskerne mest er bratte fjellsider med permafrost.

I Romsdalen og i Kåfjord i Troms er deler av fjellmassene i utgangspunktet ustabile. Når frosten forsvinner kan situasjonen forverres.

– I Troms er permafrosten like under null grader. Med dagens oppvarming kan temperaturen i bakken nærme seg null i løpet av kort tid, forteller Isaksen.

Dersom det virkelig raser i Troms kan konsekvensene blir katastrofale. I verste fall kan 11 millioner kubikkmeter stein rase ut fra Nordnesfjellet , havne i sjøen og skape en 45 meter høy flodbølge.

I følge en ny rapport kan det også bli dramatiske følger av et skred i Romsdalen .

Er det en sammenheng?

Under den ekstremt varme sommeren i Alpene i 2003 ble det rapportert om flere store fjellskred i områder med permafrost. Hendelsene var ikke «trigget» av kraftig nedbør eller jordskjelv.

Nye undersøkelser fra Alpene gjør forskerne stadig sikrere i sin sak: Det er en sammenheng mellom skred og tining av permafrosten.

Funnet er ikke særlig overraskende, skal vi tro Isaksen. Frost og is fungerer tross alt som «lim», og holder stein og masser sammen.

– Når isen smelter er det noe som blir borte. I tillegg genereres mye vann. At fjellsidene da blir mer ustabile er logisk.

Det haster

Målinger viser at permafrosten i Norge tiner med rundt en halv grad per tiår.

Ekspertene har også en grov formening om hvor permafrosten finnes i Norge. Indikatoren er at den årlige gjennomsnittstemperaturen på stedet er lavere enn 2 minusgrader.

Men nå vil de vite mer. Kanskje finnes det områder med permafrost som ennå ikke er «oppdaget».

– Særlig kan det gjelde bratte nordvendte fjellsider. De kan nok være en god del kaldere enn området ellers. Og der har man egentlig lite kontroll på hvor langt ned frosten kryper i fjellsida.

Det haster med å få ny kunnskap, avslutter Isaksen.

– Kraftig regn og jordskjelv er vanlige årsaker til fjellskred. Men oppvarming av permafrosten kan bli en viktigere faktor de neste tiårene, rett og slett fordi dette skjer så fort.

Les mer på yr.no/klima eller i disse sakene: