Hvor mye regn skal til?
Mandag 21. oktober raste det på strekningen mellom Odda og Tyssedal. Var det regnet sin skyld?
Foto: Knutsen, Svein/SCANPIXKraftige byger kan føre til skred. Men HVOR MYE skal det egentlig regne før det blir fare for skred?
Høsten 2005 gikk flere liv tapt, da det gikk et jordskred på Hatlestad Terrasse i Bergen som følge av store nedbørsmengder.
Hendelser som den på Hatlestad skulle vi gjerne vært foruten. Men å varsle slike «virkninger av været» er vanskeligere enn å varsle selve været, skal vi tro informasjonssjef ved Norges Geotekniske Institutt (NGI), Kjell Hauge.
En «formel» for skred

I Bergen er folk og natur vant med mye vann. Med et gjennomsnitt på rundt 2000 mm nedbør i året, skal det 160 mm til for å skape rasfare. På Østlandet er det mindre regn som skal til.
Foto: Marit Hommedal/Scanpix– Det finnes ingen vitenskapelig lov for sammenhengen mellom regn og skred men vi har likevel en tommelfingerregel, sier Hauge.
Naturen former seg etter hvor mye regn den er vant med. De farlige situasjonene oppstår når det kommer mer vann enn naturen klarer å ta i mot, forklarer Hauge.
I følge informasjonssjefen er det fare på ferde når:
- det kommer mer enn 8% av den normale årsnedbøren i løpet av ETT DØGN.
- det kommer mer enn 5% av den normale årsnedbøren i løpet av ET HALVT DØGN.
Her kan du sjekke hvor mye det regner hos deg: Kart med nedbørnormal for Norge
Må finne de utsatte områdene
Selv om det regner faretruende mye i et område, er det vanskelig å si nøyaktig hvor skredene kan komme.
Spesielt skredutsatte områder må identifiseres av kyndige personer, mener Hauge. Noen kommuner er godt i gang med dette, men stadig vekk kommer skred som en stor overraskelse på folk.
– Kommuner og de med ansvar har ikke fulgt godt nok med. Mange har for eksempel ikke gjort nok for å drenere, slik at vannet får renne vekk. Egentlig burde ikke kommunene bli så overrasket når det går skred.
Ingen har ansvar for varsling
NGI varsler skredfare ved enkelte tilfeller, men har ikke noe formelt ansvar for dette. Det er det heller ingen andre som har, i følge Hauge.
Nå er en ny offentlig skredetat under planlegging, men arbeidet med dette har tatt lang tid, mener Hauge:
– Det kunne gått fortere. Men samfunnet må jo vurdere: Hvor stort er dette problemet? Kanskje folk synes det er viktigere å bruke penger på andre ting som for eksempel sykehjem.
Lenker
Siste klimasaker på yr.no
- Miljø-Arnold på plass i Oslo
- Norge må ruste seg for verre vær
- Her kan det bli ulevelig i 2100
- Planter og dyr flykter mot polene
- Klimaet kan utrydde viktige gener
- «Går» 275 meter nordover hver dag
- Satellittbilder viser Afrikas tørke
- Mot rekordlite is i Arktis i sommer
- Pakker inn isbreen for sommeren
- Overbevist om at polene smelter
- Isen i Arktis setter januar-rekord
Siste saker frå yr.no
Romantikk i luften - Nå får du snøskredvarsler i Norge
- Slapseuke i vest og nord
- Derfor blir det kaldt i klarvær
- Fin og snørik helg i skibakken
- Donau islagt
- Her blir det best helgevær
- Her snakker vi sprengkulde!
- 3,25 millioner sjekket været
- Mildvær i nord, vintervær i sør
- Iskald helg i hele landet
- Forskjellige vindmønstre
- Rekordhøyt trykk i Europa
- Lite snø i nord og øst, vått i vest
- Kald helg i vente for alle
- Ekstremnedbør på Svalbard
- Tørr vinteruke i hele landet
- Derfor er det tåke i Holmenkollen
- Fin og tørr helg i hele landet
- Det blir en stormfull dag!

