Normal

10-åring med 10 millioner brukere

Etter ti år i værets tjeneste fortsetter Yr å vokse. Hvordan kunne det trauste norske været bli så stort?

Yr på ulike plattformer

MANGE PLATTFORMER: I dag kan du sjekke Yr på desktop, nettbrett og mobil. Denne høsten kommer en ny app for de mobile plattformene.

Foto: NRK

Etter at Yr ble lansert i september 2007 har tallet på brukere gått til himmels.

Denne sommeren nådde statistikken nok en milepæl, da 10 millioner unike brukere var innom siden ukentlig. Værtjenesten er nå den femte største i verden.

Grafen under viser hvordan økningen går i rykk og napp – med årlige høydepunkt når soltørste nordmenn tar ferie i juli måned:

Yr-brukere ukentlig 2007-2017

VEKST: Yr har vokst jevnt og trutt fra 2007 frem til i dag. De ulike blåfargene representerer ulike plattformer.

Foto: NRK

Vi har spurt tre personer utenfor Yr-systemet om å forklare Yr-suksessen.

  • Sverre Gunnar Haga arbeidet ved Norsk Design- og Arkitektursenter og satt i juryen da Yr var en av kandidatene ti Aftenpostens kåring av Norges beste design de siste hundre årene.
  • Torgeir Waterhouse er direktør for Internett og nye medier i IKT-Norge.
  • Erik Bolstad er redaktør for Store norske leksikon, men var med på å starte Yr i 2007.

Her er deres fem gode grunner til at tiåringen har blitt så stor:

1) God timing

Torgeir Waterhouse

RETT TID: Folk var klare for en værtjeneste som Yr i 2007, mener Torgeir Waterhouse.

Foto: IKT Norge
Erik Bolstad

SER BRUKERNE: Erik Bolstad bygget tidlig en kultur hvor det var viktig å lytte til brukerne av Yr.

Foto: Krister Søtbø / VG

Før Yr ble lansert, i 2007, var folks værdag ganske annerledes enn i dag. De fant værvarselet på avisens bakside eller som værmelding i Dagsrevyen. De fikk ett symbol som representerte været i en hel landsdel, for et helt døgn. På Meteorologisk institutt sine nettsider fant du varsel for 80 steder, mens NRK.no varslet for 500 steder.

Yrs lansering sammenfalt med inntoget av smarttelefoner. Plutselig gikk folk rundt med hver sin datamaskin i lomma, og det åpnet for å gjøre værvarslene både mer personlige og tilgjengelige, sier Torgeir Waterhouse.

– Et værvarsel er noe du trenger når du selv bestemmer det, ikke når andre har bestemt at du trenger det, sier Waterhouse.

Folk opplevde en enorm kontrast da Yr plutselig tilbød varsel for 7 millioner steder, forteller Erik Bolstad, som er en av dem som «fant opp» Yr for ti år siden.

– Det var ingen andre som kom på denne muligheten. Vi skilte oss ut ved å ha flere steder og flere detaljer enn andre, sier Bolstad. Han og en annen NRK-kollega kodet i fem måneder for å lage den første versjonen av værtjenesten. I dag hadde de kanskje ikke fått dette handlingsrommet?

– De kom godt i gang før beslutningstakere rakk å si nei, sier Torgeir Waterhouse med et smil.

2) Frie data

Det var imidlertid en viktig beslutning som gjorde at det hele var mulig: Før 2007 måtte folk betale for detaljerte værvarsler – selv om varslene egentlig allerede var betalt via skatteseddelen.

Dette ville direktør ved Meteorologisk institutt, Anton Eliassen, gjøre noe med. Som den første i Europa valgte han å dele ut værdata gratis.

– Frigjøringen av dataene var helt avgjørende for å lage Yr. Og så gav det mye positivitet og godvilje blant folk, sier Bolstad.

Mens folk flest sjekket Yr, fikk mer avanserte brukere mulighet til å lage egne nettsider med vær basert på data fra Yr. Dermed ble Yr-merkevaren spredt fort og folk ble kjent med tjenesten. I dag møter du slike skreddersydde værmeldinger over alt; på toget, legekontoret og busstasjonen.

I dag er det flere og flere land som deler ut sine værdata gratis.

– Mange har ønsket å ta betalt, men det fungerer ikke i praksis. Dette er data som det er vanskelig å få folk til å betale for, sier Waterhouse.

3) Enkelt å bruke

Sverre Gunnar Haga

DESIGN: - Vinnerkortet til Yr, er søkefeltet, sier Sverre Gunnar Haga.

Foto: Roberto Di Trani

Yrs suksess kan oppsummeres med ett ord, sier Sverre Gunnar Haga.

– Funksjonalitet. Den er veldig god og grunnen til at Yr også har et massivt antall brukere utenlands.

Søkefeltet er vinnerkortet, fortsetter Haga.

– De har gjort det så enkelt å ha søkefeltet først og tydeligst. Det er jo det alle lurer på: Hvordan er været på mitt hjemsted? Der jeg skal være i ferien? Der jeg kommer fra? På hytta jeg ikke kan dra til?

I tillegg har nettsiden en enkel adresse. Hvis du spør nordmenn om været, vil de fleste tenke på Yr, sier Haga.

– Det som har skjedd med Yr er det alle på nett ønsker seg. Folk tenker på en tjeneste og kobler det med ditt nettsted. Hvis du spør 100 nordmenn om vær, vil 99 tenke Yr først. Det tar to nanosekund mindre å søke Yr enn Storm, og da vinner Yr. Sånn er virkeligheten.

– Yr er et designobjekt. Design er ikke bare pene møbler, men det er også varer og tjenester.

4) Utvikler seg sammen med brukerne

At Yr skulle holde seg populær i ti år, er ingen selvfølge. Både Waterhouse og Haga peker på at tjenesten utvikler seg kontinuerlig. Ikke med store skritt, men jevnt og trutt.

Man har heller ikke falt for fristelsen til å gjøre noe mer ut av Yr, legger Waterhouse til.

– Med en så stor brukerskare er det alltid fristende å utvide med reklame og redaksjonelt innhold, men man har holdt seg til det Yr er til for å gjøre.

Det er brukernes behov som settes først, forteller Erik Bolstad. Dette har vært med Yr siden oppstarten.

– Jeg er stolt over måten vi snakket med brukerne på. Vi fikk eposter fra tusenvis av mennesker, de skrev forslag til forbedringer og vi brukte masse av det. Det var som å ri på en bølge av positivitet.

Brukermedvirkning har fortsatt å prege utviklingen av Yr. Akkurat nå kan du for eksempel være med og teste den nye Yr-appen.

5) Været er viktig – og blir enda viktigere

Hvor er Yr om nye ti år? Waterhouse og Haga tror mye vil være som i dag.

– Forutsatt at man jobber som i de første ti årene, med kontinuerlig utvikling og å holde fokus på brukerne, tror jeg yr vil ha samme posisjon, sier Waterhouse.

Også Haga tror Yr lever i beste velgående.

– Vær vil vi aldri slutte å tenke på, og kanskje enda mer i fremtiden, etter hvert som kloden går til helvete fordi vi misbruker den. Kanskje blir klima et enda sterkere felt for Yr.

– Vær er alvorlig i Norge. Dette er et stort felt i folkesjela, avslutter Haga.

Les saken Erik Bolstad skrev til Yrs femårsdag