Golfkølla til Kristin Bjørgum Berg som ble truffet av lynet
Foto: Sun Iren Bjørnås / NRK

Truffet av lynet

Kristin løfter golfkølla og skal slå. Da smeller det, og i neste øyeblikk står flammene ut av beina hennes. Kroppen brenner.

Risikoen for at du skal bli truffet av lynet i Norge hvert år er nesten lik null, det vil si på 0,0007 prosent. Likevel er det noen som må havne i skuddsonen.

Hvem er de uheldige? Hva skjer med kroppen når lynet treffer? Hvem overlever og hvem dør?

Historien om Kristin Bjørgum Berg gir noen svar. Det hele starter en varm og skyfri lørdag i august 2002, der Kristin (28) og ektemannen Even kjører bil ut fra Oslo, på jakt etter en åpen golfbane.

Kristin og Even Berg

ET LYKKETREFF: Even og Kristin vokste opp i Trøndelag men møtte hverandre da de flyttet til Oslo.

Foto: Privat

Tilfeldighetenes spill

Bærum 24. august 2002: Alle aktuelle golfbaner i Oslo er stengt denne dagen. Tilfeldighetene sender derfor Kristin og Even den lange vegen til Bærum Golfklubb i Lommedalen, til en bane de aldri før har vært på.

Livet smiler til paret også denne sensommerdagen. I bryllupstalen to år tidligere understreket Even hvor heldige de hadde vært. – Vi har gått på brøyta vei gjennom livet, sa han da.

Nå deler de en deilig hemmelighet. Kristin er gravid, elleve uker på vei. Nok en gang har de hatt oddsene med seg. Å få barn er ingen selvfølge.

Men kanskje er det for godt til å være sant? Denne dagen lurer mørke skyer i bakgrunnen. Bokstavelig talt.

Varsler ikke tordenvær

Værkart lørdag 24. august 2002

UVÆR I SØRVEST: Den blå linja med kryss på viser en bygelinje i Skagerrak lørdag morgen 24. august 2002. Slikt vær gir ofte torden.

Foto: MET

Langt unna, på Sørvestlandet og i Skagerrak, slår mange hundre lyn ned denne formiddagen – akkurat som meteorologene har varslet. Årsaken er et stort og forutsigbart værsystem, tegnet inn med blå kryss på værkartet.

På Østlandet skal været bli pent, ifølge meteorologene. Dermed er det nesten ikke mulig for golfspillerne i Lommedalen å forutse det som nå er i ferd med å skje.

For det er varmt i øst denne dagen. Og når sola steiker blir lufta over bakken enda varmere, den stiger opp og får lokale tordenskyer til å boble frem.

Kristin og Even står i hver sin bås på treningsfeltet og øver på slag. Over dem er det stort sett blå himmel. De få mørke skyene som vokser i horisonten, enser de ikke.

Driving range Lommedalen golfklubb

ÅPENT TERRENG: Kristin og Even har hver sin bås på treningsbanen til Lommedalen golfklubb. Her øver de på teknikken og slår baller ut på gresset.

Foto: Therese Grimstad Pisani / NRK

Alarmen går ikke

Som folk flest har Kristin respekt for tordenvær. Hun holder seg unna elektronikk og vinduer når været blir lummert. Men tordenangst har hun ikke. Med god grunn.

Hvert år blir rundt 35 personer skadet av lynet i Norge, ifølge Norsk pasientregister1. Det vil si at oddsen for at akkurat du skal bli truffet er på rundt 1:150 000, tilsvarende 0,0007 prosent2.

Risikoen for å bli drept er mye mindre. Fra 2000 til august 2017 har kun fire mennesker mistet livet på grunn av lynnedslag i Norge. Dessuten er det flest menn som blir truffet av lynet.

At lynet skal slå ned i hennes kropp, er ikke et alternativ for Kristin denne dagen. Hun vet dessuten at golfklubben har et alarmsystem som skal advare spillerne dersom tordenvær nærmer seg.

Slike sikkerhetstiltak er innført verden over fordi golfspillere lenge har toppet statistikken over lynofre. Nå har tallet på golfulykker gått ned, og i stedet er det menn med fiskestang som blir truffet oftest, ifølge tall fra USA.

Men i Lommedalen går ikke lynalarmen den 24. august 2002. Ikke før det er for sent.

Lynet kommer fra klar himmel

Kristin og Even hører det ikke, men klokken 14:11 slår lynet ned sørøst for Oslo. Hadde lyden båret helt til Lommedalen ville de rundt 40 spillerne ha forlatt banen.

Etter nesten to timers trening er det på tide å gi seg, men Kristin er i stormform – og for en gangs skyld er det hun som maser om å fortsette. Bare en bøtte til.

Klokken 15:49 gjør hun en sving med køllen, til den står omtrent loddrett opp over hodet hennes. Da kommer et øredøvende smell og i neste øyeblikk ligger hun livløs på bakken. Golfkøllen er sprengt i biter. Håndtaket omgjort til en floke av fiber.

Kristin er truffet av lyn fra klar himmel. Hvordan er det mulig?

Laster Giphy-innhold

Lynet går sidelengs

Det hele skjer i løpet av noen milliontedels sekunder. Lynet blir født i en sky tusen meter oppe, skjærer gjennom lufta i sikksakkmønster før det smeller i bakken med dødelige krefter.

Styrken i lynets hovedstrøm – den grenen som først treffer bakken – kan være på 300 000 ampere, mens temperaturen kan være på hele 30 000 grader celsius. Også sidegrener fra samme kanal kan treffe bakken nesten samtidig og føre kraftig strøm.

– Uttrykket «lyn fra klar himmel» har nok enn viss sannhet i seg, sier Norges fremste lynekspert Frank Dahlslett, som nå er pensjonert fra SINTEF.

Han forklarer at lynet alltid velger minste motstands vei gjennom lufta. Noen ganger betyr det at lynet går to til tre kilometer rett ut fra skyen, altså i horisontal retning. Der kan en endring i luftmassene – som for eksempel flere støvpartikler – lede lynet i ny retning, nedover mot bakken.

Om du ser det hele i ultrasakte film, vil du se at lynet trapper seg nedover, med sprang på mellom 30 og 50 meter.

Når siste trinnet gjenstår, finner lynet korteste vei til bakken. Den 24. august 2002 er dette mest sannsynlig via Kristins hevede golfkølle. Merkelig nok skal det være både flaks og uflaks at hun står med køllen hevet i dette øyeblikket.

Flammene står ut av beina

17 år gamle Anna Nordnes (nå Heumrønningen) står i kiosken og steker vafler når det plutselig smeller. Hun er det beste vitnet til det som skjer med Kristin på golfbanen.

Kan det være en bombe, lurer hun og kaster blikket ut vinduet. Der ser hun Kristin ligge på rygg. Det kommer flammer ut av leggene hennes.

Politiet avhører vitnet Anna Nordnes etter lynnedslag

VITNE: Her prater 17-år gamle Anna Nordnes (nå Heumrønningen) med politiet og styreformann i Bærum golfklubb, Petter Th. Bagstevold (bakerst). To personer er truffet av lynet.

Foto: Arash Nejad / NTB scanpix

Anna prøver å ringe etter hjelp, men telefonen er død. Hun griper førstehjelpskrinet og løper ut til Kristin – før hun innser at plaster og bandasje ikke er til nytte. Kristin har sot over hele kroppen og håret er brent fast til hodebunnen på høyre side. Blod renner ut fra bakhodet. Puster hun?

Even kommer bort til Anna og forteller at Kristin er gravid. Han går frem og tilbake og hun tenker han er i sjokk.

Selv har Even aldri sett noe lyn, bare hørt et voldsomt smell. Det ringer i ørene hans, og lufta lukter svidd.

Rett bortenfor ligger en annen golfspiller – som stod ved siden av Kristin da lynet slo ned. Han er kastet seks meter gjennom lufta, er våken, men har skadet nakken.

Nå ser de at Kristin puster. Hun kommer til seg selv.

Fjorten minutter etter lynnedslaget tar ambulansehelikopteret Kristin med seg til Ullevaal sykehus. Even står igjen, med blodige klær. Han tenker på Kristin. Og han tenker på babyen.

Hjelpemannskaper etter lynulykke

SJOKK: Ni minutter etter lynnedslaget kommer ambulansen til Lommedalen golfklubb. Fem minutter senere blir Kristin flydd vekk med helikopter. Ektemannen Even (med beige T-skjorte) kan ikke gjøre annet enn å se på.

Foto: Karl Braanaas /Budstikka

Sikksakkformet hull i bakhodet

Kristin har overlevd selve lynnedslaget. Hjertet har pumpet videre, til tross for strømsjokket det er utsatt for.

Men faren er ikke over. Kristins journal fra sykehuset viser at hun har fått mange av de typiske skadene som et lynoffer får:

I bakhodet har hun et sikksakkformet sår, som vitner om at hun ble slått bevisstløs og ikke kunne ta seg for da hun smalt i asfalten. Hevelser på innsiden av hodet gir smerter og kvalme. Kristin kaster opp, går ned i vekt og klarer ikke sove.

Ultralyd viser at babyen lever. Men hvordan står det egentlig til med den lille? At babyen lever, betyr ikke at han eller hun har kommet uskadet fra den dramatiske hendelsen.

Legene gir Kristin morfin, som hun ikke vil ha fordi det kan skade fosteret. Om mor ikke overlever, overlever heller ikke barnet, argumenterer legene.

Det neste halvåret blir en mørk historie om smerter, engstelse og uvisshet. Og for Kristin og Even er tankene rundt barnet det som gjør aller mest vondt.

Lynet brenner kroppen på innsiden

Kristin har førstegrads forbrenning på høyre arm, men i likhet med andre lynofre forteller Kristins utside lite om hva som skjer på innsiden.

Strøm kan gi alvorlige innvendige brannskader, hvor døde muskler og celler i neste omgang kan «forgifte» kroppen og skade nyrene. Derfor overvåkes Kristin på intensivavdelingen de første døgnene etter ulykken. Kanskje klarer kroppen å rydde opp på egen hånd?

Ektemann Even vet at lynofre gjerne blir stekt innvendig - og han ser hvordan armen til Kristin hovner opp. Han skjønner hvor dårlig hun er, men sier ingenting til henne om at hun fremdeles kan være i livsfare.

Dersom armen blir større, må den skjæres opp for å få ut skadet vev, forteller legene ham.

Mest alvorlig er likevel de nevrologiske skadene, som melder seg noen dager etter ulykken. Da siger venstre side av Kristins ansikt ned, og venstre øye kan ikke lukkes. Smakssansen og luktesansen forsvinner.

Kanskje er Kristins nerver i ansiktet ødelagt for alltid?

– Hvordan kan jeg være heldig?

Liggende i sykesengen får Kristin stadig besøk av grupper med leger. «Her er ei som har vært veldig, veldig heldig», sier de.

Selv er Kristin ganske uforstående til det hele.

– Heldig? Hvordan kan jeg være heldig når jeg står på en golfbane og er den eneste som blir truffet, tenker hun.

Lynregistreringer gjort denne dagen er tydelig tale. Kristin har faktisk vært ekstremt uheldig. Kartet under viser hvor få lynnedslag det var på Østlandet dette døgnet, sammenlignet med på Sør- og Vestlandet.

Laster kart, vennligst vent...

LYNNEDSLAG 24 august 2002: Lynet som traff Kristin ble ikke registrert. Dette er ikke uvanlig, da måleutstyret hadde lavere kvalitet i 2002 enn i dag. Kartet er laget av Harald Jansson (NRK).

Samtidig har Kristin hatt enorm flaks. For de fleste som blir direkte truffet av lynet, mister livet. Eksperter peker på flere grunner til at hun overlevde lynnedslaget.

Bo Veiersted

– Lynskader er gjerne de samme som man får ved strømskader, forteller Bo Veiersted.

Foto: Eirik Linder Aspelund / Calias Photo
  • Mest sannsynlig er det ikke lynets kraftigste hovedstrøm som har truffet Kristin, men en svakere sidegren av lynet, mener lynekspert Frank Dahlslett. Se grafikken under.
  • Lynet har truffet golfkøllen, fordi den har lavere motstand enn menneskekroppen, forklarer Bo Veiersted, lege og strømekspert ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. Køllen har derfor tatt mesteparten av støyten fra lynet. Strømmen har så gått gjennom høyre arm, nakke og sannsynligvis via beina til bakken. Den kan også ha tatt veien overfladisk på huden.
  • Det er også en mulighet for at golfkøllen har hatt bakkekontakt, og dermed redusert mengden strøm gjennom kroppen.
  • Strømmen har gått videre i bakken, og truffet mannen ved Kristins side (se grafikk). Ved slike treff er det vanlig at mennesker blir kastet av gårde gjennom lufta. Even, som stod på andre siden, slapp unna.

Etter hvert ser også Kristin at oddsene – nok en gang – er på hennes side: Sakte, men sikkert kommer hun seg på bena. Kvalmen gir seg. Kroppen klarer å kvitte seg med grumset på innsiden, uten at legene må åpne henne opp.

Lammelsene slipper imidlertid ikke taket. Og hva skjer med babyen?

Benjamin

21. februar 2003 er Kristin på kontroll på fødestuen. Journalen avsluttes med følgende setning:

«Vurdering: Fint foster og frisk mor. Vi avslutter kontrollene. Hun ønskes velkommen tilbake i fødsel»

16. mars 2003 kommer en velskapt gutt til verden. Kristin og Even føler seg som verdens heldigste. Gutten er frisk og sterk og de velger å kalle ham Benjamin, oppkalt etter amerikanske Benjamin Franklin som oppfant lynavlederen.

Kristin Bjørgum Berg med sønnen Benkamin

KOMMER TILBAKE: Benjamin stabber rundt på golfbanen, lykkelig uvitende om alt han og mamma har vært gjennom.

Foto: Roar Grønstad / Romerikes Blad

Også Benjamin har sluppet unna strømmen. Lege Bo Veiersted mener forklaringen er at golfkøllen har tatt støyten og redusert mengden strøm som har gått gjennom Kristins kropp.

– Jeg tror pasienten må lovprise golfkøllen, sier Veiersted.

Noen uker etter fødselen jubler Kristin over at hun kan plystre, smake forskjell på kjøtt og fisk og kjenne ekkel lukt fra oppvaskmaskinen. Lammelsen i ansiktet er borte – nervene har klart å reparere seg selv. Kristin blir frisk. Helt frisk.

Og her kunne historien sluttet, men utrolig nok ble ikke 24. august 2002 Kristins siste møte med lynet.

Kristin Bjørgum Berg med golfkølle

KAN TAKKE GOLFKØLLEN: Køllen kan ha ledet lynet mot Kristin, fordi hun holdt den opp i lufta. Det var også den som tok mesteparten av støyten.

Foto: Therese Grimstad Pisani / NRK

Lynet slår ned. Igjen.

Sommeren 2008 er Kristin på besøk hos svigerforeldrene. Even ligger inne og sover med deres nye jentebaby, mens Kristin og Benjamin er ute. Plutselig smeller det. Lynet slår ned i flaggstangen og graver dype spor bortover gresset.

– Vi fikk vondt i ørene, ble ordentlig redde og gikk inn. Da tenkte jeg at det var nære på, så kort tid etter ulykken. Tanken slo meg – at kanskje er det noen som er ute etter meg, sier Kristin.

Lynnedslag i flaggstang

LYNET SLÅR NED IGJEN: Fem år etter at Kristin blir truffet av lynet, slår det ned i flaggstangen rett ved siden av henne.

Foto: Kristin Bjørgum Berg

Kristin har jobbet med seg selv for ikke å utvikle angst mot uvær etter de to hendelsene. Å fortelle historien om igjen og om igjen har bidratt til å bearbeide det hele.

– Jeg vet hvor farlig lyn og torden er, men har vært veldig bevisst på ikke å være hysterisk, sier hun.

Helt avslappet klarer hun likevel ikke være. Som høyeste spiller på fotballaget har sønnen Benjamin fått klar beskjed om å forlate banen når været blir dårlig. Mor vil ikke risikere nye uhell.

Når folk argumenterer med at sjansen for å bli truffet er mikroskopisk, preller det av. Omtrent som lynet utrolig nok gjorde i august 2002.

– Ikke snakk om sannsynlighet til meg. Sannsynlighetsberegning virker ikke på meg lenger.

Kristin Bjørgum Berg med familie

FAMILIELYKKE: Kristin innser nå hvor heldig hun har vært, på tross av at lynet valgte å slå ned i akkurat henne.

Foto: Therese Grimstad Pisani / NRK

Fotnoter:

  1. Publikasjonen har benyttet data fra Norsk pasientregister (NPR). Forfatterne er eneansvarlig for tolkning og presentasjon av de utleverte data. NPR har ikke ansvar for analyser eller tolkninger basert på de utleverte data.
  2. Risiko og odds: Mellom 2008 og 2015 har 315 personer blitt lagt inn på sykehus på grunn av lynnedslag. Det gir et årlig snitt på 35 personer. Dette har vi regnet som andel av total befolkning i Norge i 2017 (5 265 158).

Kilde: Været i Norge av Harald Reitan (2005)

Takk til:

Laila Fodnes Sidselrud ved Meteorologisk institutt som har hentet ut lyndata, værvarsler og tolket værdata for den aktuelle dagen.

Hans Christian Sylvester-Jensen, overlege brannskadeavdelingen på Haukeland sykehus, for bakgrunnsinformasjon.

Forsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt for bistand med sannsynlighetsberegning.

Statsmeteorolog John Smits for oversettelse av de fem lynbegrepene i animasjonen. Flere forslag til gode norske ord for måter lynet kan treffe på, mottas med takk!