iskant_illustrasjon
Foto: Kari Anne Andersen / NRK

Iskantdramaet

Et iskaldt værfenomen befinner seg midt i en brennhet politisk dragkamp. Hvordan havnet den uskyldige iskanten i dette uføret?

Astrid Rommetveit
+ 3 til
Jenny Duesund
Kari Anne Gisetstad Andersen
Anders Nøkling
Karthistorie

I juni prøvde regjeringen å flytte iskanten nordover, uten å si det med et eneste ord. – Snikflytting, sier kritikere.

Går vi to år tilbake skjedde omtrent det samme, og alt tyder på at debatten tar seg opp igjen etter valget til høsten. For da skal iskanten tegnes inn på kartet – en gang for alle.

Hvorfor er det så vanskelig å tegne en strek på et kart? Og hva handler iskantdramaet egentlig om?

Tone Bjørndal

TONE BJØRNDAL: Har fulgt den politiske prosessen rundt iskanten tett i flere år.

Foto: Privat

– Det handler selvsagt om olje og gass i Barentshavet, sier Tone Bjørndal som har skrevet masteroppgave om saken og nå arbeider videre med temaet med forskere fra CICERO og Nordlandsforskning1.

Det er vedtatt å ikke drive petroleumsvirksomhet ved iskanten og når oljebransjen nå retter blikket nordover MÅ kanten plasseres på kartet.

– Oljeleting i Barentshavet er en av de viktigste sakene i norsk politikk, sier Bjørndal. Men forstår folk hva det egentlig handler om, når det stort sett bare snakkes om iskanten?

Historien om mange iskanter

Nå skal du få møte den virkelige iskanten. Du skal også få møte fire teoretiske iskanter og deres «eiere»: Olje- og energiministeren, regjeringen, stortingsflertallet2 og miljøorganisasjonene.

Laster kart, vennligst vent...

Klikk deg gjennom karthistorien. De fire iskantene er hentet fra Bjørn Hatteng/UiT, bakgrunnsdata fra NSIDC, data bearbeidet og tilrettelagt av Norsk Polarinstituttet (2011, 2015 og maksimal iskant), og Nasa (observerbar iskant). Hentet fra Phil Steinberg og Berit Kristoffersens artikkel "The ice edge is lost….nature moved it".

Fire teoretiske iskanter

Hvem

Iskant

Konsekvenser

Olje- og energiminister Terje Søviknes

Den faktiske observerte iskanten. Dvs der iskanten til enhver tid befinner seg. Dette kan variere fra dag til dag.

Flytter nåværende grense langt nordover

Regjeringen Solberg

Der det er is 30 prosent av dagene i april, i gjennomsnitt i perioden 1985-2014. Iskonsentrasjonen må være større enn 15 prosent.

Flytter nåværende grense nordover

Stortingsflertallet

Der det er is 30 prosent av dagene i april, i gjennomsnitt i perioden 1967-1989. Iskonsentrasjonen må være større enn 15 prosent.

Nåværende grense. Denne står i gjeldende forvaltningsplaner.

Miljøorganisasjoner og forskere

Maksimal isutbredelse de siste 30 år. Grensen skal altså gå der det omtrent aldri har vært is i løpet av de siste 30 år.

Flytter nåværende grense sørover

Alle fire mener at deres iskantdefinisjon bygger på den beste kunnskapen, som ofte er hentet fra en og samme aktør: Norsk Polarinstitutt.

– Regjeringen mener kunnskapen fra instituttet beviser at man kan utvide petroleumsaktiviteten i Barentshavet, mens andre mener den beviser det motsatte, sier Bjørndal.

  • PS! Det er lett å bli forvirret av iskandebatten. Ikke fortvil. Klikk deg gjerne gjennom karthistorien over før du leser videre.

Først i denne historien skal vi til en som ikke vil si hvor iskanten er. Kanskje fordi han kjenner isen bedre enn de aller fleste ...

Maksimal isutbredelse i Arktis april 2013

DETTE ER ISKANTEN: Store deler av havet i Arktis var dekket av flytende is i april 2013. Norge og Svalbard ligger oppe til høyre i bildet. Der isen møter åpent hav, ligger iskanten. Den varme golfstrømmen bidrar til å holde havområdene nærmest Norge isfrie om vinteren.

Foto: NASA

Onsdag 28. desember 2016: Isen tar et syvmilssteg

Det blåser opp til storm i Arktis. I Longyearbyen må folk evakuere husene sine av frykt for skred og heftige vindkast.

Når vinden tar tak er det likevel ute i havet de mest voldsomme kreftene kommer til syne. Her pulserer den lange iskanten som skiller åpent hav fra et hvitt teppe av havis. Nordpolen ligger midt i isødet og er alltid islagt, men ved yttergrensene er isen svært så levende.

Iskanten ligger aldri i ro, men siger hit og dit med årstider, vær og vind. Den strekker seg som en linjal og bukter seg som en slange.

Denne og den neste dagen skjer det noe spesielt: Når stormen stilner har den flyttet iskanten 70 kilometer mot nord. Det betyr at tonnevis med is har hatt en fart på flere kilometer i timen. Fordi isen flyter på havet, er det vinden som påvirker bevegelsene mest.

Is-overvåkeren: – Dette er et politisk spørsmål

Hendelsen i jula blir oppdaget av Nick Hughes og kollegene ved Istjenesten ved Meteorologisk institutt. De tvitrer om saken:

Laster Twitter-innhold
Nick Hughes

NICK HUGHES: Har vært på 15 tokt til iskanten og følger den via satellitt hver eneste dag.

Foto: Hanneke Luijting

– Det som skjedde i julen var spesielt, men det er ikke uvanlig. Det skjer kanskje tre-fire ganger i året, sier Hughes som er leder for istjenesten. Om vinden hadde fortsatt å blåse i samme retning, kunne iskanten på en uke ha flyttet seg hele 200 kilometer, legger han til.

Få kjenner isens puls så godt som denne mannen. Hele femten ganger har han vært på tokt og finstudert iskanten. Året rundt overvåker han og kollegene isen fra satellitter og varsler dem som ferdes i de farlige nordområdene.

Sommeren 2017 skal Hughes sitt team for første gang også varsle is i helgene. Oljebransjen skal bruke den lyse tiden til å utforske nye områder og trenger ferske iskart. Hver dag.

Polar Pioneer i Barentshavet

LANGT UTE I BARENTSHAVET: Midt mellom Finnmark og Bjørnøya leter Statoils Polar Pioner etter olje og gass i 2011, på det som senere har blitt kalt Johan Castbergfeltet. Boreriggen er spesialbygget for kaldt klima. Denne sommeren skal det letes mer.

Foto: Harald Pettersen / Statoil

Kreftene som bor i isen kan ødelegge det meste den møter på sin ferd, sier Hughes. Om den treffer noe som står fast genereres enormt med press. Isen kan fort vokse til mektige fjell på femti meters høyde.

– Du ønsker virkelig ikke å bli fanget midt oppi dette, sier Hughes, som ikke vil by på noen definisjon av iskanten.

– Dette er et politisk spørsmål som jeg ikke ønsker å svare på, sier Hughes.

Han vet at iskanten minst av alt er en rett strek som passer på et kart. Det er tross alt det villeste av arktisk natur vi her snakker om.

Isfjell i Arktis

MEKTIGE KREFTER: Når isen i Arktis treffer noe som står i ro, kan den vokse til fjell på hele 50 meter. Isen brekker opp, noen av blokkene blir tvunget ned i havet, andre opp. Det meste av fjellet er under havoverflaten.

Foto: JOHN MCCONNICO / AP

Onsdag 29. mars 2017: Bjørnøya pakkes inn i is

Bjørnøya

BJØRNØYA: Her bor det ni værobservatører og tre hunder. Øya er naturreservat, bortsett fra området hvor disse husene står.

Foto: Kari Finstad

Vinteren i Arktis er på hell og på denne tiden er havisen på sitt mest omfangsrike. Nå kommer sola tilbake og smeltesesongen starter. Men i år følger ikke isen reglene.

De siste dagene har en frossen hvit arm vokst ut fra isens hovedkropp, og onsdag 29. mars griper den tak rundt naturreservatet Bjørnøya, hvor du blant annet finner et av de største fuglefjellene på den nordlige halvkule. Snart er hele øya pakket inn i is. Kanskje kommer isbjørnene på besøk nå, lurer de ni værobservatørene som er stasjonert her på. Bjørnen foretrekker å spankulere tørrskodd i land.

Den 11. april 2017 sier isen takk for seg. Det ble en kort visitt denne gang. Isen kommer til Bjørnøya omtrent hvert år, men antall dager den blir værende har minket betraktelig siden målingene startet i 1967.

Satellittbilde av is rundt Bjørnøya mai 2017

IS RUNDT BJØRNØYA: Dette bildet er tatt av satellitt 5. april 2017. Da har isen (grønne felter) vært ved øya i to dager.

Foto: ESA Copernicus Sentinel-1 satellite

Søviknes: Vil flytte riggene hvis isen kommer

Området rundt Bjørnøya er interessant for den ferske olje- og energiministeren Terje Søviknes. Her kan det skjule seg store fossile verdier.

24. april, noen dager etter at isen forlot Bjørnøya, besøker Søviknes boreriggen Songa Enabler. Denne skal drive letevirksomhet i Barentshavet utover sommeren.

– Leting er grunnlaget for fremtidig verdiskaping og flere lønnsomme arbeidsplasser i årene foran oss. Jeg gleder meg, sier han på Facebook.

I to runder har ministeren og hans forgjenger åpnet for ny oljevirksomhet i Barentshavet3. Totalt er 147 blokker utlyst. Fire av dem ligger svært nær iskanten. Flere blokker ligger tett rundt Bjørnøya.

Både Polarinstituttet og Miljødirektoratet har frarådet åpning av flere av blokkene4,5,6,7, men har altså ikke blitt hørt.

Søviknes mener «vi må kjøre på litt» og tror det er mulig å åpne områder som ligger enda lenger nord, i det som kalles Barentshavet nordøst. Her kan det skjule seg verdier opp mot 900 milliarder kroner.

I så fall må ministeren få gjennomslag for sin definisjon av iskanten:

Søviknes og hans departement vil forholde seg til «den faktiske iskanten», det vil si der den til enhver tid blir observert. Denne definisjonen brukes også av interesseorganisasjonen Norsk Olje og Gass. En slik iskant kan vanskelig tegnes inn på et kart, men vil variere fra dag til dag.

Selskapene må overvåke iskanten kontinuerlig, forteller ministerens kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen. I tråd med petroleumsloven kan virksomheten aldri gå nærmere iskanten enn 50 kilometer.

– Hvis situasjonen tilsier at aktiviteten kan komme i konflikt med vilkåret, må selskapene midlertidig stanse aktiviteten. Det kan i en slik situasjon også være aktuelt å flytte riggen.

– Boreaktiviteten i de nordligste områdene legges normalt sett til sommermånedene, blant annet for å unngå isproblematikk, legger Smith-Isaksen til.

Bjørnøya

MØRKT: Bare nordlyset, månen og noen få lamper lyser opp Bjørnøya mellom november og februar. Mørket gir ekstra utfordringer til dem som skal lete etter olje og gass – ikke minst dersom det skjer ulykker.

Foto: NRK

Mandag 15. mai 2017: Det eksploderer langs iskanten

Sola er tilbake og gir adrenalinkick til naturen rundt iskanten. Mens isen smelter, blomstrer det av liv i det ellers næringsfattige havet. Det hele varer en kort periode, og når næringssaltene er oppbrukt går naturen igjen i dvale.

Det er det gjelder: Alle skal ha mat. Sør for iskanten ligger et belte med plankton og alger, som er grunnlaget for nesten alt liv i Arktis. Dette er mat for fisk, fugler og sel. Ikke minst kongen selv må ha mat. Isbjørnen er helt avhengig av sel for å få nok spekk på kroppen til å tåle vinteren og lange svømmeturer i havet. Nå er selen lett å fange.

Isbjørn og fugler langs iskanten i Arktis

VÅRSTEMNING: Når sola kommer, smelter iskanten og livet blomstrer. Nå skal isbjørnen spise. På landjorda skjer nesten det samme: Når snøen smelter om våren spretter vårblomstene opp av bakken og naturen våkner til liv.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Næringskjeden ved iskanten er sårbar. Selv små oljeutslipp kan komme til å knekke den fullstendig, ifølge forskere. Særlig sårbar er hoppekrepsen, som befinner seg nederst i næringskjeden.

Hvem skal rydde opp dersom ulykken er ute? Det finnes ingen ildsjeler her i isødet, som kan tørke fjær og ta frosne, oljeinnsmurte dyr inn i varmen. Når vintermørket og stormene herjer fra november til februar, er jobben uansett umulig.

Iskanten
Foto: Audun Igesund (Norsk Polarinstitutt)

WWF: – Regjeringen prøver å snikinnføre en ny iskant

Mens livet blomstrer i Arktis denne mandagen i mai, snakker miljøverner Ingrid Lomelde (WWF) for Energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Hun har oppdaget det som regjeringen kanskje ikke ville at noen skulle se: På et kart har de flyttet iskanten nordover8. De skriver det ikke med ord, men for den som har et trent øye er streken helt tydelig flyttet.

Lomelde ber Stortinget stoppe regjeringen.

– Det er uheldig at regjeringen prøver å snikinnføre denne når Stortinget har bedt om en helhetlig vurdering, sier Lomelde med henvisning til at Stortinget stoppet regjeringen også forrige gang den ville flytte iskanten, i 20159.

Ola Elvestuen

OLA ELVESTUEN: Vil trekke iskanten langt sørover og dermed hindre oljeaktivitet.

Foto: Venstre

En av tilhørerne denne maidagen er Ola Elvestuen (Venstre), leder for Energi- og miljøkomiteen. Han tror også regjeringen har forsøkt å skjule forsøket på å endre iskanten.

– Det er det ingen tvil om. De har i hvert fall ikke gjort noe for å opplyse om endringen, sier han til NRK i ettertid.

Mot slutten av innlegget sitt, foreslår Lomelde en ny definisjon av iskanten. Denne vil trekke iskanten sørover og hindre oljevirksomheten som bygges opp i nord akkurat nå:

– Polarinstituttet har laget et forslag som de mener er nøytralt og vi ber om at denne definisjonen benyttes, sier hun og sikter til det som Polarinstituttet kaller «maksimalsonen». Dette er grensen som viser hvor det aldri har vært noe is i løpet av de siste tretti årene.

Ingrid Lomelde og Nils Boisen er på høring i Stortingets energikomitte

ADVARER: Ingrid Lomelde og Nils Boisen fra WWF er på åpen høring hos Stortingets Energi- og miljøkomite 15. mai 2017 og kritiserer regjeringens forslag til oppdatert forvaltningsplan.

Onsdag 14. juni 2017: En million kvadratkilometer is mangler

Det blomstrer fortsatt langs iskanten og dagene er gode for både sel og isbjørn. Men bak lurer et stort alvor. Selv om det er sommer, og isutbredelsen skal være liten, er det unormalt lite is i Arktis akkurat nå.

Denne dagen dekker isen et område på 10,869 millioner kvadratkilometer. Normalt sett skulle den dekket 11,893 millioner kvadratkilometer10.

Statistikken er tydelig. Det blir stadig mindre is i Arktis. Noen forskere frykter at sommerisen kan være helt borte om noen tiår. I januar vekket det stor oppsikt da isen også viste rekordlav utbredelse vinterstid. Er dette starten på en ny trend?

Storting og regjering: Nytt slagsmål

Denne dagen, onsdag 14. juni, blir forslaget fra regjeringen nedstemt. Stortinget vil ikke flytte iskanten nordover.

Vidar Helgesen, statsråd

VIDAR HELGESEN: – Vi har ikke flyttet iskanten, sier Miljø- og klimaministeren.

Foto: NTNU

Klimaminister Vidar Helgesen (H), som står bak forslaget fra regjeringen, er ikke enig i beskyldningene om snikinnføring. Iskanten er ikke flyttet, sier han til NRK i ettertid.

– Det vi har gjort, er å oppdatere grensen for iskanten basert på nyere data. Det ville vært merkelig om regjeringen skulle benytte eldre, utdatert isdata fra en periode da isforholdene var helt annerledes enn i dag.

Regnestykket som ligger i bunn er altså ikke endret, men inputen er ny og oppdatert. Resultatet er uansett at iskanten havner lenger nord enn tidligere.

Blant stortingsrepresentantene som har stoppet regjeringen finner vi flere som ønsker seg en ny måte å definere iskanten på. Ola Elvestuen er en av disse.

– Vi må høre på fagmiljøene, særlig Norsk Polarinstitutt, som mener at den metoden vi har brukt tidligere er metodisk feil, sier han og forklarer at Venstre vil trekke grensen sørover dit det aldri er is, altså til maksimalutbredelsen.

– Ikke rart folk blir forvirret

Jan-Gunnar Winther

JAN-GUNNAR WINTHER: Har vært sentral i iskantdebatten siden han ble direktør ved polarinstituttet i 2005.

Foto: Eivind Molde / NRK

Det er mange som viser til Polarinstituttet i denne saken. Som offentlig forvaltningsorgan er instituttets jobb å levere dataene som ligger til grunn for beregningene som regjeringen bruker, og som står i forvaltningsplanen.

– Her har ikke Polarinstituttet definert en grense, men vi presenterer et datagrunnlag, sier Jan Gunnar Winther, direktør ved instituttet.

– Og så er det en annen vurdering å se på risikoen ved tillatt aktivitet. Det forsvinner i det offentlige ordskiftet, sier Winther og sikter til at regjeringens definisjon plasserer iskanten der det ikke nødvendigvis er isfritt (se definisjonene øverst i saken).

Men Polarinstituttet leverer ikke bare data. De har også en mening: To ganger har de frarådet utlysningen av blokker i Barentshavet, som høringsinstans ved 23. og 24. konsesjonsrunde4,6. Da har de lagt til grunn at isfylte farvann er biologisk sårbare og brukt den maksimale isutbredelsen som avgrensning.

Sjøis i Arktis

KONTROVERSIELL SØRPE: Iskanten er ofte ingen kant. Den er mer som et trekkspill. Kommer vinden fra sør dyttes kanten nordover, isen blir pakket sammen og gir en markant iskant. Kommer vinden fra nord blir isen spredt tynt utover, slik som på bildet.

Foto: NASA Goddard Space Flight Center

Som de aller fleste Arktis-forskere i dag, vil ikke Winther bruke begrepet «iskant».

– Vi bruker heller begrepet «iskantsone». Det er en sone fordi det er en gradvis overgang fra åpent hav til isfylte farvann, til man til slutt kommer til 100 prosent isdekke.

De ulike definisjonene av iskanten og instituttets rolle i det hele har vært vanskelig å forklare, sier direktøren til slutt.

– Det er ikke rart folk blir forvirret.

11. september 2017: Tror oljebransjen vinner

Mandag 11. september går nordmenn til valgurnene, og de fleste befinner seg tusenvis av mil unna iskanten. Kanskje har ikke Barentshavet vært et valgkamptema, men for iskantens del blir dette uansett et valg med stor betydning.

I den neste stortingsperioden skal nemlig iskanten tegnes inn på kartet, samtidig med at forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten revideres. Siste frist er år 2020, ifølge Stortinget.

– Det kommer til å bli en politisk kamp frem mot 2020. Kampen har vel allerede begynt, sier Ola Elvestuen.

En av dem som har våget å se fremover, er Berit Kristoffersen11, petroleumsforsker ved Universitetet i Tromsø. Til Dagens Næringsliv sa hun nylig at oljeinteressene ligger an til å vinne.

Det blir vanskelig å flytte iskanten sørover og trekke tilbake tillatelsene som allerede er gitt, sier hun til NRK.

– Politikerne er mer opptatt av å utnytte mulighetene klimaendringene gir enn å gjøre noe med årsakene til det.

Jevnt og trutt har sola og havet smeltet iskanten nordover siden april. Rundt valgdagen er det slutt. Da skal isen i Arktis ha nådd sin minste utbredelse. Vinteren kommer, temperaturen synker og isen skal legge på seg igjen.

Det er National Snow & Ice Data Center i USA som gjør opp regnskap for sommerisen i Arktis disse dagene. Kanskje blir konklusjonen at dette er en sommer med rekordlite is. Kanskje ikke.

For isens del spiller det liten rolle hvor streken på kartet går. Det er hva menneskene gjør som betyr noe.

Fotnoter:

  1. Ingrid Bay-Larsen (Nordlandsforskning) og Erlend Hermansen (CICERO). Bay-Larsen og Hermansen har også bidratt med bakgrunnsinformasjon til denne artikkelen. Bjørndals masteroppgave «Iskanten på grensen mellom vitenskap og politikk» kan lastes ned her.
  2. I denne artikkelen brukes «stortingsflertallet» som en aktør i iskantdebatten. Dette fordi Stortinget ved to anledninger har stoppet regjeringen i å endre/oppdatere iskanten. Dette betyr ikke at stortingsflertallet er enige om hvilken definisjon som bør ligge til grunn (se boksen over som viser hva partiene mener), bare at de ønsker å beholde den gamle definisjonen frem til en ny vurdering gjøres i forbindelse med at Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten skal revideres innen 2020.
  3. I 23. konsesjonsrunde har regjeringen tildelt leteareal i 40 blokker i Barentshavet. I 24. konsesjonsrunde har regjeringen lyst ut 93 blokker i Barentshavet. Tildeling skal skje i januar 2018.
  4. Høringsuttalelse fra Norsk Polarinstitutt 23. konsesjonsrunde.
  5. Høringsuttalelse fra Miljødirektoratet 23. konsesjonsrunde.
  6. Høringsuttalelse fra Norsk Polarinstitutt 24. konsesjonsrunde.
  7. Høringsuttalelse fra Miljødirektoratet 24. konsesjonsrunde
  8. Regjeringens forslag til oppdatering av Forvaltningsplanen for Norskehavet, 5.04.2017. Nedstemt av Stortinget 14. juni 2017.
  9. Regjeringens forslag til oppdatering av Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten, 24.04.2015. Sendt i retur av Stortinget.
  10. Tall er hentet fra National Snow & Ice Data Center: Daily Sea Ice Extent
  11. Philip Steinberg og Berit Kristoffersens artikkel "The ice edge is lost….nature moved it": mapping ice as state practice in the Canadian and Norwegian North er brukt som kilde i saken.