yr.no sliter med kuldegroper

I romjula ble mange nordmenn kjent med kulda, og noen opplevde at temperaturen var betydelig lavere enn det yr.no varslet.

– Grunnen er inversjon, en høytrykkssituasjon som ofte inntreffer om vinteren, forteller statsmeteorolog Vibeke Wauters Thyness, og peker på at problemet vil fortsette framover:

– Kuldegroper som Sokna, Tynset og Notodden, dersom det blir klarvær de nærmeste dagene, vil oppleve temperaturer som ligger rundt 10 grader lavere enn det de automatiske prognosene på yr.no antyder.

I november sa vi at yr.no nå er klar for vinteren . Forskere ved met.no har forbedret yr.no slik at du nå får bedre temperaturvarsler under inversjoner. I høyden klarer vi nå å gi et godt temperaturvarsel under inversjon. Men problemet er ikke løst for deg som bor i en kuldegrop.

Enorme forskjeller

Inversjoner kan være svært grunne og kraftige:

På Gardermoen sist mandag ble det målt -17 grader på rullebanen. Temperaturen i tårnet, 100m over banen, var på samme tidspunkt -6 grader.

– Inversjon skyldes at vi får et stort varmetap fra bakken, samtidig som det er for lite vind til at vi får blandet inn luft fra høyere luftlag. Den kalde og tunge lufta blir dermed liggende nær bakken. Slike situasjoner kan vare i dager og uker i strekk, og med stadig større avkjøling kan temperaturene bli svært lave, sier Thyness.

Les mer om inversjon i Meteorologileksikonet.

Vanskelig å varsle groper

Siden den kalde lufta er svært tung, vil den først «fylle opp» groper og søkk i terrenget.

– Vi klarer enda ikke å varsle godt disse kuldegropene. Modellene våre ”ser” ikke hele topografien, men beregner været i et nett med avstand på 8 km mellom punktene. Varselet kan dermed bli feil når det viser seg at det er områder i terrenget som groper, skar og isdekte innsjøer hvor kald luft samler seg, forklarer statsmeteorologen.

yr.no kan ikke leve med dette?

– For å kunne beskrive topografien må vi blant annet ha bedre oppløsning i rutenettet, dvs færre kilometer mellom regnepunktene. Dette krever mer regneressurser enn hva vi har tilgjengelig i dag, forklarer IT-direktør ved met.no Roar Skålin.

– Våre forskere jobber med å gjøre varslene bedre og vi vil få bedre regnekapasitet i årene framover. Nå har vi forbedret temperaturen i høyden. Dessverre finnes det ikke noen enkel og generell løsning for de periodene vi har kaldluft i dalførene.