– Mange steder er det nå veldig gode varsler. Kvaliteten på varslene har blitt bedre, forteller yr-utvikler Morten Andreas Ødegaard Køltzow.
yr.no bruker i år en ny metode for å varsle temperaturene i korttidsprognosene, og ekspertene har nå gjennomgått varslene for desember for å se hvor treffsikker denne metoden er.
Dette er den nye metoden
Fra og med november 2010 ble målinger av været, som daglig gjøres på landets mange værstasjoner, brukt til å korrigere datamodellens temperaturvarsler.
Er det store forskjeller mellom databeregninger og målinger, er det målingene som bestemmer - og varslene blir korrigert.
Den nye metoden brukes kun på korttidsvarsler. yr.no har for tiden problemer med sine langtidsvarsler.
– Vellykket
Målinger gjort i desember viser at den nye metoden fungerer. 71 prosent av temperaturvarslene ved værstasjonene i landet var mindre enn 2 grader feil, mot 67 prosent ved bruk av «gammel» metode.
– Tallet kunne vært noe høyere, men det er ikke helt ille. Korrigeringen har vært vellykket, men vi kan alltid bli bedre, sier Ødegaard Køltzow.
Tabellen viser hvor stor prosentandel av temperaturvarslene i desember som var mindre enn 2 grader feil. Første og tredje kolonne viser fjorårets varsler som ble gjort på "gamlemåten" - og som ikke ble korrigert opp mot observasjoner fra målestasjonene, mens 2 og fjerde kolonner viser varsler gjort etter den nye metoden. Tabellen viser varsler for dag én og dag to. Generelt faller kvaliteten på varselet ettersom vi kommer lenger ut i prognosen.
– Mer riktig - også i dalene
I fjor vinter var temperaturene flere ganger langt lavere enn det datamaskinenes beregninger tilsa. Dette skyltes i hovedsak kuldefenomenet inversjon, som vi også har sett mye til så langt i vinter.
Med den nye metoden blir temperaturvarslene mer korrekte, også på kalde dager, viser målingene i desember.
– Kvaliteten på varslene er avhengig av været. Når det er klart og kaldt vær, er det vanskeligere å forutse hvor kaldluften legger seg i groper og daler. På tabellen ser vi at korrigeringen fungerer bedre også i slike tilfeller, forteller utvikleren.
– Men fortsatt er dalene mest problematisk. Treffprosenten vil bli bedre når værtypen skifter, legger han til.
– Mest sikkert i nord
På desembermålingene ser vi at temperaturvarslene for Nord-Norge har vært de mest treffsikre.
– Dette skyldes nok at det har vært en mer normal værtype i Nord-Norge i desember. Mange av målestasjonene i Nord-Norge befinner seg dessuten på kysten. Sjøtemperaturen har mye å si for temperaturen i luften - det er derfor ofte enklere å varsle temperaturen langs kysten, forteller Ødegaard Køltzow.
For rundt et år siden gjorde forskerne store endringer på yr.no, nettopp for å forbedre temperaturvarslene. Dette viste seg å fungere godt, men løsningen var langt fra perfekt.
Vil forbedre metoden
Heller ikke de nye metodene er gode nok, mener forskerne. De skal nå sette seg ned, og se på hvordan de kan videreutvikle systemet for å gjøre varslene enda bedre.
En av svakhetene ved den nye metoden er at den kun kan benyttes i nærheten av målestasjonene. Dermed blir varselet i nærheten av værstasjonene av høyere kvalitet enn de lengre unna værstasjoner.
– Vi har spesielt lyst til å bruke disse korreksjonene i større deler av landet - også i områder lengre vekk fra målestasjonene, avslutter Ødegaard Køltzow.