Fredag går meteorologene ut med et såkalt Fase A-varsel for å advare om stormen som kommer andre juledag.
ADVARER: Full eller sterk storm fra vest/nordvest kan gi skade både på Vestlandet og Østlandet, sier Martin Granerød.
Foto: NRKDet betyr at de følger uværet tettere enn vanlig og at neste skritt, på søndag, kan være et ekstremvarsel. I så fall får uværet et jentenavn på U og samfunnet settes i beredskap.
– Jeg skal varsle vær som kan være en fare for liv og verdier. Det er et stort ansvar, sier statsmeteorolog Martin Granerød.
Går bredt ut: Nesten hele Sør-Norge i faresonen
Det nye varselet gjelder Vestlandet sør for Stad, Møre og Romsdal, Sørlandet og Østlandet.
– Vi starter med et stort område og snevrer inn etter hvert som vi ser hvordan det utvikler seg, sier Granerød og forklarer at de ennå ikke er sikre på hvilken bane lavtrykket velger.
Det er to ting meteorologen frykter: Havet som løftes opp og vindretningen fra vest.
Giftig hale kan gi enda kraftigere vestavind
Andre juledag kan det blåse full eller sterk storm fra den verst tenkelige retningen, fra vest og nordvest. Med vinden rett mot land kan mer enn kyststrøkene rammes:
Vinden kan trenge inn gjennom fjorder og daler, og da får været nye krefter. Vindkastene på Vestlandet kan bli på hele 30–40 meter per sekund, ifølge meteorologene.
Vinden kan også strekke seg over fjellet.
– På Sør- og Østlandet gir fjellene bølger i vinden og kraftige vindkast som kan skape problemer, sier Granerød som tror at områder sør og vest for Mjøsa kan få vindkast på mellom 20–30 meter per sekund.
Den kraftigste vinden kommer i bakkant av lavtrykket, der den såkalte «giftige halen» befinner seg.
Stormflo og enorme bølger
Vinden og lufttrykket vil bidra til å løfte havet og stue vannmassene opp mot land. Nå advarer meteorologene om en vannstandsøkning som ligger langt over det som står i tidevannstabellen:
- Mellom Svenskegrensa og Lindesnes: 70–90 cm.
- Mellom Lindesnes og Stad: 60–80 cm.
- Mellom Stad og Kristiansund: 60–80 cm.
Gjennomsnittet av de høye bølgene vil ligge på 8 til 10 meter andre juledag. Det betyr at enkelte bølger kan bli dobbelt så høye som dette.
– En av femti bølger kan bli nesten 20 meter høye, men man får nok ikke disse helt inn mot land, sier Granerød.
Usikkerhet: Når hopper lavtrykket av jetstrømmen?
Da orkanen Nina raserte Vestlandet i januar 2015 trodde man først at Nordvestlandet ville bli hardest rammet. Noen timer før uværet traff, forstod imidlertid meteorologene at det var fylkene lenger sør som havnet i skuddlinjen.
Årsaken var at lavtrykket fulgte jetstrømmen, før det ble kastet av utenfor norskekysten. Nøyaktig hvor dette skjer har stor betydning for hvor mye energi lavtrykket har.
Denne gang er situasjonen og usikkerheten ganske lik.
– Lavtrykkene som kommer nær kysten er skumlest. Denne gang kan det legge seg litt lenger ut i havet. Likevel ser det ut til å holde på kreftene, og i tillegg har det den giftige halen, avslutter meteorologen.
